La seg ned i protest mot tekstilindustrien: Folk blir tvunget mot «fast fashion»

Aktivistgruppen Extinction Rebellion Oslo mener det må til politiske endringer som sterkt favoriserer bærekraftige løsninger.

LUDVIG GUNDERSEN

Fredag tok aktivister fra gruppa Extinction Rebellion Oslo til gatene i protest mot Black Friday. I Oslo blokkerte de flere parkeringshus og tok seg inn i kjøpesentre for å demonstrere.

Gruppas siste stopp var hovedhallen på Oslo S, der de avhold en såkalt die-in – der aksjonistene la seg ned og spilte død. Samtidig ble det holdt appeller om at overforbruket må stoppe.

LES OGSÅ: Protestertete mot Black Friday: Er ikke redde for å bli arrestert

Vil tekstilbransjen til livs

Talsperson for Extinction Rebellion Oslo, Jonas Kittelsen, forteller at folks bruk-og-kast-overforbruk gjelder for en rekke industrier, og at aksjonene var rettet generelt mot overforbruk.

På Oslo S rettet de likevel søkelyset mot tekstilindustrien.

– Fordi den har størst klimaavtrykk og kjent for å være en industri med slaveri-lignende arbeidsforhold verden over, sier han.

LES OGSÅ: HELPDESK: Klær fra besvær til sirkulær

Stort miljøavtrykk

Det er ingen hemmelighet at det finnes flere utfordringer ved produksjonen av tekstiler.

Ifølge FN-alliansen for bærekraftig mote er industrien verdens nest største forbruker av vann og var ansvarlig for åtte til ti prosent av de globale klimagassutslippene i 2019.

Salget av klær har også eksplodert, samtidig som berget av brukte klær vokser raskere enn det kan gjenvinnes.

– Tekstilindustrien står for 10 prosent av globale utslipp, mer enn alle fly og skipsfart til sammen. Vårt tekstilforbruk har økt med 60 prosent de siste 15 årene, og klærne kaster vi dobbelt så raskt som før, problematiserer Kittelsen.

LES OGSÅ: Hvordan kle deg bærekraftig?

Gjenbruk og reparasjon blir normen

Extinction Rebellion har klare krav til tekstilbransjen. Kittelsen sier de krever en forretningsmodell hvor mennesker og natur settes framfor tekstilgigantenes profittjag.

– Tekstilbransjen må drastisk forbedre arbeidsforholdene, lage produkter som har til hensikt å holde lenge og implementere åpenhetsloven på effektivt vis.

Kittelsen mener også at det må bygges systemer der gjenbruk og reparasjon blir normen. Videre må det bli slutt på reklame som gir inntrykk for at en trenger, det Kittelsen omtaler som, unødvendige ting.

– Skal vi holde oss innenfor planetens tålegrenser må vi både minske forbruket og konsekvent velge bærekraftige løsninger som minsker forbruket av vann, farlige kjemikalier og inngrep i natur, sier han.

LES OGSÅ: Samler tekstilbransjen til konferanse: – Vi er en skitten industri

Blir tvunget mot «fast fashion»

Kittelsen tror at mange ønsker og evner å lage klær innenfor planetens tålegrenser.

– Men blir tvunget mot «fast fashion» fordi vårt økonomiske system krever det. Derfor må vi få systemendring der bærekraftige løsninger blir støttet i storskala, spesielt slik at de mest vanskeligstilte i våre samfunn har råd til å gjøre bærekraftige kjøp.

Han mener de også må kreve politiske endringer som sterkt favoriserer bærekraftige løsninger.

LES OGSÅ: NF&TA: – Vi må anerkjenne vårt ansvar og vår rolle i den globale økonomien

Er ikke uenig i kravene

Cnytt har bedt hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen Virke om en kommentar om fredagens aksjon. De ønsker ikke å kommentere saken.

Næringsklyngen for tekstilnæringen i Norge NF&TA derimot, mener kravene til aktivistene ikke er urimelige.

– I utgangspunktet støtter vi ikke sivil ulydighet. Men når det er sagt, er vi ikke uenig i kravene aktivistene kommer med, og heller ikke hva de mener trengs for å komme videre, sier Linda Refvik, direktør i NF&TA.

Angående utsagnet om hvem som sitter igjen med pengene, mener hun det dog ikke er like enkelt.

– Men at det er utfordringer i det økonomiske aspektet av forretningsmodellen er dette ikke til å komme unna, understreker Refvik.

Hun er også enig i at det er viktig at mer bærekraftige valg ikke skal være forbeholdt den såkalte eliten.

– Her er det behov for nye forretningsmodeller som gjør produkter tilgjengelige på en ny måte. Og ja, vi er enige i at politikerne våre, nasjonalt og internasjonalt må ha bærekraft øverst på agendaen for å få til reel endring. Men vi kan ikke overlate ansvaret på forbrukeren, sier Refvik.

LES OGSÅ: Nederland innfører produsentansvar på tekstil fra 2023

Flere barrierer

Refvik mener det er flere barrierer for å få tekstilnæringen til å bli mer bærekraftig.

– Det er snakk om kompetanse, innovasjon, struktur, innsamling og sortering, lovgivning og kostnader. Det er krevende å omstille en global næring til en radikalt ny modell.

Hun mener det trengs et samspill mellom næring og politikk, og pisk og gulrot.

– Det vil si at vi er nødt til få krav fra myndighetene, parallelt med at næringen må omstille seg. Det bør lønne seg å være mer bærekraftige. Samtidig må vi bygge kunnskap hos forbrukeren.

LES OGSÅ: Drastisk kutt i tekstilavfall: – Gir ikke et riktig bilde, mener ekspert