Nyheter
I 2018 ble tekstilavfallet utelukkende sendt til forbrenning eller på deponi. I 2019 derimot ble det slutt på deponering og 1.000 tonn ble materialgjenvunnet istedenfor. Foto: Nick de Partee/Unsplash

Drastisk kutt i tekstilavfall: – Gir ikke et riktig bilde, mener ekspert

Fra 2018 til 2019 minsket mengden med tekstilavfall med 50 prosent. Men ifølge ekspertene er det nødvendigvis ikke noe å juble over.

Det er ikke sjeldent at moteindustrien kritiseres for å skade klima og miljøet. Ifølge tall fra FN-alliansen for bærekraftig mote er klesindustrien verdens nest største forbruker av vann og var ansvarlig for åtte til ti prosent av de globale klimagassutslippene i 2019, mer enn all internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen.

Nordmenn er en stødig bidragsyter til forbruket. Ifølge SIFO-rapporten «Klesforbruk i Norge» hadde nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet samme år, og vi kastet 23 kilo klær hver i året.

LES OGSÅ: Adidas lager sko av marin forsøpling

Eksport gir galt inntrykk

Men avfallsregnskapet for Norge viser en drastisk nedgang i tekstiler som ender opp i søpla. I 2019 ble 3.000 tonn med tekstil sendt til avfallshåndtering, en halvering fra 2018 da 6.000 tonn ble kastet, viser tall fra SSB.

I 2018 ble tekstilavfallet utelukkende sendt til forbrenning eller på deponi. I 2019 derimot ble det slutt på deponering, og 1.000 tonn ble materialgjenvunnet istedenfor.

Problematikken med tekstilavfallet er at over 95 prosent av innsamlete tekstiler eksporteres i EU

Selv med en stødig nedgang og bedre utnyttelse av avfallet, mener miljørådgiver og PhD i organisk kjemi i Bergfald miljørådgivere AS, Anastasia S. Hole, at man ikke bør ta av seg hatten for resultatene.

LES OGSÅ: JYSK skal bare bruke bærekraftig bomull

– Tallene som SSB jobber med er basert på nasjonale data. Problematikken med tekstilavfallet er at over 95 prosent av innsamlete tekstiler eksporteres i EU, sier Hole til Cnytt.no.

Hun forklarer at det er usikkert hvor disse tekstilene ender opp, og hvordan de blir håndtert og behandlet.

– Men ut fra EU-statistikk blir mye forbrent eller deponert, og en god del blir eksportert videre utenfor EU, forteller hun.

Vet hvor avfallet kommer fra

Også SSB understreker at statistikken ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av mengden tekstiler som ender opp som avfall.

– Da vi publiserer på 1.000 tonns nivå vil en endring fra 400 tonn til 500 tonn kunne virke som en endring fra null til 1.000 tonn, så det behøver ikke å være store endringer, sier seniorrådgiver Seksjon for energi ved SSB, Camilla Skjerpen.

Skjerpen legger til at mye av tekstilavfallet aldri blir til avfall, men leveres til gjenbruk.

Det behøver ikke å være store endringer

– Noe blir imidlertid avfall. Dette går litt opp og ned og det gjelder særlig det som kommer fra annen eller uspesifisert næring, sier hun.

I 2018 stod «annen eller uspesifisert næring» – altså ukjente kilder – for 4.000 tonn tekstilavfall. I 2019 gikk andelen  ned til null. I motsetning stod private husholdninge for 1.000 tonn i 2019, fra å ikke ha kastet tekstiler året før. De resterende 2.000 stod jord-, skogbruk og fiske for.

LES OGSÅ: Rødt vil ha dobling av reklamasjonsfristen på varer

Hva som er årsaken til endringene i kildene til avfall er usikkert, men Skjerpen mener det kan bety at flere kommuner, altså husholdningene, har rapportert tekstilavfall for 2019.

– Og tilsvarende da mindre tekstilavfall av annen eller ukjent opprinnelse, sier hun.

Plukkanalyser gir et annet bilde

Dramatisk endring eller ei, Anastasia S. Hole mener at det er merkelig at statistikken viser at næringsliv og industri ikke produserte tekstilavfall i 2019, utover jord-, skogbruk og fiske.

– Etter min mening hadde næringslivet tekstilavfall uansett. Men det var kanskje ikke sortert, og havnet dermed i restavfall. I tillegg kan brukte arbeidsklær ha gått til eksport og ble derfor ikke en del av statistikken, sier hun.

LES OGSÅ: Bergans tester abonnement på parkdresser

Hole mener den lave andelen av tekstilavfall kan skyldes flere ting. Hun forteller at plukkanalyser fra restavfall, som har blitt utført i ulike norske prosjekter tidligere, viser at tekstilavfall i restavfallet kan utgjøre mellom 1 og 12 prosent, avhengig av sesongen og kommune.

– Restavfall inngår ikke i denne statistikken i SSB, sier hun.

Mer går til donasjon

Hole mener også at nedgangen i tekstilavfall kan skyldes at antall innsamlingspunkter har økt som et resultat av større oppmerksomhet rundt EU’s avfallsdirektiv, EU-kommisjonens planer fra i 2018 og oppmerksomhet rundt tekstilgjenvinning og gjenbruk.

– Flere nye bedrifter innenfor gjenbruksbransjen ble etablert. Samtidig ble flere midler utdelt til ulike gjenbruks-relaterte prosjekter, sier hun.

En siste årsak kan være at store innsamlingsaktører som Fretex, Røde Kors og UFF har blitt mye mer synlige etter 2018, mener hun.

LES OGSÅ: Vil bidra til kommunal sirkulærøkonomi: – Byråkratiet går for langsomt

Eksporterer 35.000 tonn

Daglig leder i Røde Kors Tøy og tekstil AS, Kristin Voll, underbygger Holes påstander. Selv om Røde Kors er en relativt ny aktør på tøyinnsamlingsmarkedet, da de først startet opp i 2018, har de merket en økning i mengden klær som blir gitt bort.

– For vår del sammenfaller dette med en vekst i innsamlingspunkter, da vi har økt vår tilgjengelighet av innsamlingsbokser, sier hun.

LES OGSÅ: Denne kontorstolen er laget av søppel

I hovedsak blir de innsamlede klærne eksportert til utlandet, og Kristin Voll forteller at de sammen med de andre aktørene i Norge merker en stadig økning.

– Vi ligger på rundt 35.000 tonn samlet, sier hun.

Gir bort mer søppel

Fretex har også opplevd en økning i innsamlet tekstil. Ifølge årsrapportene deres samlet de inn 18.800 tonn i 2017 og 20.406 tonn i 2019. Fretex stod alene for 20.410 tonn av klærne som ble eksportert i 2019.

Mengden med giverglade nordmenn er dog ikke bare positivt. I september i fjor sa kommunikasjonssjef Trine Gjermundbo i Fretex til TV 2 at det skaper utfordringer – de fikk nemlig inn for mye ødelagte tekstiler.

LES OGSÅ: «Klimagenerasjonen» er mest redd for gammel mat

– Vi håndterer ødelagte tekstiler så godt som mulig, men industrien som lager gjenvinningsprodukter, trenger ikke så mye som folk gir, og håndteringen er ressurskrevende, sa Gjermundbo til TV 2.

I 2019 gikk dermed 69 prosent av klærne som Fretex fikk inn til gjenbruk, to prosentpoeng mindre enn i 2017. Resten gikk til materialgjenvinning eller energigjenvinning.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere