Annonse
Nyheter Tekstil

HELPDESK: Klær fra besvær til sirkulær

Produksjon og forbruk av klær og tekstiler utgjør verdens fjerde største miljø- og klimabelastning. Hvordan kan tekstiler bli mer bærekraftig, er spørsmålet under Helpdesk.

Ifølge tall fra FN-alliansen for bærekraftig mote er klesindustrien verdens nest største forbruker av vann og var ansvarlig for åtte til ti prosent av de globale klimagassutslippene i 2019, mer enn all internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen.

Dette gjør at produksjon og forbruk av klær og tekstiler utgjør verdens fjerde største miljø- og klimabelastning, og er også årsaken til at dette er tema under ukens Helpdesk.

SE TIDLIGERE SENDING: HELPDESK: Barrierer og potensial for norsk hydrogensatsing

Rasmus Hansson på podiet

Sendingen vil blant annet ta for seg hva som foregår på tekstilfeltet hos «söta bror», der avfallsselskapet Sysav har fått på plass verdens første storskala sorteringsanlegg for tekstiler, og mote- og tekstilindustriens næringsklynge Norwegian Fashion and Textile Agendas siste satsing på sirkulær klesproduksjon.

Til studio kommer MDGs andrekandidat på stortingslisten til Oslo Rasmus Hansson, som blant annet vil svare på:

Hvordan bør myndighetene gå sammen med aktørene i bransjen for å legge en strategi for utvidet produsentansvar for tekstiler? Er det aktuelt å fjerne moms på reparasjon av klær? Og muligheter for eksportavgift på tekstilavfall.

50.000 tonn i søpla

I 2019 omsatte næringen i Norge for totalt 70 milliarder, og det er forventet en kraftig økning frem mot 2030 på grunn av befolkningsvekst og en økt kjøpekraft i den globale middelklassen.

Daglig leder i Mepex Consult Frode Syversen. Foto: Ludvig Gundersen

Samtidig som vi forbrukere kjøper enorme mengder med klær og tekstiler, ender store mengder i søpla hvert år.

– Ut fra Mepex sin database over mengden tekstil i restavfall fra husholdninger så inneholder restavfallet over 50.000 tonn tekstilavfall per år i Norge, forteller daglig leder i Mepex Consult Frode Syversen.

I tillegg kommer brukte tekstiler, som i hovedsak gis til frivillige organisasjoner som Fretex og UFF for ombruk, på om lag 35.500 tonn i 2019.

– Det er foreløpig ingen indikasjoner på en nedgang i mengden tekstiler i restavfallet. I 2020 gikk innsamlingen fra aktørene som Fretex og UFF ned med cirka 6 prosent, det kan ha gitt økte mengder i restavfallet, sier Syversen.

SE TIDLIGERE SENDING: HELPDESK: Bygg og anleggsbransjen under lupen

Strenge EU-krav på vei

Det er med andre ord  mye å ta tak i tekstilbransjen, spesielt med EUs foreliggende Waste Framework Directive, som vil pålegge alle medlemsland systemer som håndterer utsortering av tekstiler fra husholdningsavfallet innen 2025.

– Det er en veldig enkel grunn til at det er klær vi skal se på. Det fine været kommer og folk begynner å titte i garderobene sine for lettere antrekk, forteller programleder Torbjørn Leidal.

I tillegg til fornyelse av garderoben er det mange som bruker anledningen til å kvitte seg med det gamle.

– Hvordan blir det med klesbransjen og sirkulærøkonomi når mange gjør dette samtidig. Her er det mye å gripe fatt i!

LES OGSÅ: Drastisk kutt i tekstilavfall: – Gir ikke et riktig bilde, mener ekspert

Strategi for utvidet produsentansvar for tekstiler

Direktør for NF&TA Linda Refvik sier til Cnytt.no at tekstilbransjen og produsentene selv ønsker å være en pådriver i utviklingen, men at de ser behov for grep fra myndighetenes side.

Direktør for NF&TA Linda Refvik. Foto: Ludvig Gundersen

– Økonomiske insentiver som belønner sirkulær forretningsdrift, slik at tjenester som reparasjon, bruktsalg og utleiemodeller blir lønnsomt både hos forbruker og produsent og infrastruktur og investeringsvilje for innsamling og gjenvinning, sier Refvik kontant.

Industrien forventer at ansvarlighet blir et konkurransefortrinn og at myndighetene bidrar til at bransjen når disse kravene.

– Dette vil skje om det blir sterke insentiver for å drive utvikling av en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri, sier Refvik.

Tekstil – den nye plasten

I tillegg mener Refvik at et opplysningskontor rettet mot forbruker– for klær og tekstil – tilsvarende det man har for andre bransjer, burde på plass.

– Tekstil er den nye plasten. Norge har alle forutsetninger for å lede an i en bærekraftig utvikling som industrinasjon og samfunn. Men for å lykkes må vi jobbe for å fremme en næringsstruktur som støtter utviklingen av virksomheter som skal ta posisjon i fremtidens grønn mote- og tekstilindustri.

LES OGSÅ: Hvordan kle deg bærekraftig?

Kan ikke bare bli pisk

Overordnet mener NF&TA at sterk lovgivning om selskapsansvar, miljøbeskatning av varer og tjenester, og miljømerking av varer og tjenester må til.

– Vi tror det er viktig at vi anerkjenner at vi ikke bare trenger pisk, men også intensiver og tiltak som fører til at næringen utvikler nye metoder som ersatter dagens verdikjede.

SE TIDLIGERE SENDING: HELPDESK: Slik kan vi øke gjenbruken av datautstyr

Vær med på å sette agendaen!

Siden Helpdesks første sending har vi blant annet diskutert offentlige anbud, gjenbruk av datautstyr og barrierer for Norges hydrogensatsing. Cnytt.no velger tema for sendingen etter tips fra leserne våre.

Ønsker du å sette agenda for neste sending? Send oss et spørsmål du ønsker svar på til helpdesk@redaksjonen.no

Spørsmålene dine vil bli vidreformidlet til vårt ekspertpanel som svarer under Helpdesk ukentlige sending hver onsdag klokken 12:00. Spørsmålene kan også sendes inn anonymt.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere