– Det må utvikles nye bruksområder som er mer verdifulle enn å brenne treavfallet

WoodWorks! Cluster mener det er behov for en næringspolitikk som prioriterer økt konkurransekraft, med vesentlige løft i støtteordninger som fremmer omstillingen til en bærekraftig, biobasert og sirkulær økonomi.

Ludvig Gundersen 

Over 37 prosent av Norges areal er dekket av skog. Ifølge SSB er nesten 70 prosent av dette, drøyt 83 millioner dekar produktivt skogareal – som vil si skog hvor det kan produseres minst 0,1 kubikkmeter tømmer per dekar.

Den norske skogen er med andre ord rik på ressurser og flere aktører i treindustrien jobber for at disse forvaltes på en bærekraftig og lønnsom måte. En av disse aktørene er WoodWorks! Cluster.

WoodWorks! Cluster er en skog- og trebasert næringsklynge med utgangspunkt i Midt-Norge. Samarbeidet består i dag av rundt 70 deltakere.

Klyngens visjon er å bidra til å gjøre fornybart lønnsomt og skape et bærekraftig samfunn. Dette gjør de blant annet ved å jobbe for å øke anvendelsen av tre og trefiber innen eksisterende og nye markedsområder.

VALG 2021: Industri Energi: – Politiske Norge har hatt en alt for snever tilnærming til sirkulærøkonomi

Gode intensjoner

Klyngeleder Kjersti Kinderås og prosjektleder skogressurs Rune Hedegart skriver i en epost til Cnytt at de har sett mye bra fra den sittende regjeringen når det kommer til å støtte opp under en bærekraftig skogindustri. De trekker blant annet frem regjeringens bevilgning til infrastrukturtiltak i skogbruket, som skogsveger og tømmerkaier, som utgjorde rundt 1,1 milliarder kroner i perioden 2014 – 2020.

Et annet viktig tiltak har vært arbeidet med å identifisere og utbedre flaskehalser til hinder for effektiv tømmertransport på fylkesvegnettet.

– De har gode intensjoner om omlegging i grønn retning, og har flere satsinger som trekker i den retningen, skriver de. Men Kinderås og Hedegart legger også til: – Vi kunne ønsket oss noen store, helhjerta satsinger.

VALG 2021: Norsk Fjernvarme: – Skuffende at regjeringens strategi for sirkulær økonomi ikke hadde med gjenbruk av energi

Må styrke konkurransekraften

Kinderås og Hedegart ser nemlig flere utfordringer ved dagens politikk, og en av de viktigste sakene deres for stortingsvalget er å sikre grunnlaget for råstoffproduksjon.

– Skogressursen vil bli en mangelvare. Da må vi stimulere produksjonen og redusere avgangen av areal, skriver de.

De etterlyser derfor en næringspolitikk som prioriterer økt konkurransekraft, med vesentlige løft i støtteordninger som fremmer omstillingen til en bærekraftig, biobasert og sirkulær økonomi.

– Det offentlige må benytte incentiver som fremmer miljøvennlige og bærekraftige løsninger, særlig i offentlige innkjøp, mener de.

Videre ser klyngen et behov for å styrke grønn, næringsrettet forskning for å utvikle norsk trebasert industri og sikre viktig spesialkompetanse for industriutvikling.

Like viktig som støtteordninger er gode rammevilkår. Kinderås og Hedegart ville blant annet likt å se økte bevilgninger i statsbudsjettet for å øke langsiktige investeringer i skogsveger og skogplanting. Likeså en permanent nasjonal pådriverordning for kommunene, skognæringa og Statsforvalteren.

– Gjennomførte prosjekt over flere år har vist at dette fungerer og gir økt skogaktivitet, forteller de.

VALG 2021: Norsk Industri: – Avgjørende at virkemiddelapparatet kan tilby nødvendig risikoavlastning

For lite prioritering av skog

Kinderås og Hedegart opplever at det snakkes generelt mye om det grønne skiftet fra de fleste politiske partiene.

– Men samtidig ser vi en mye større støtte til og stimulans av de eksisterende systemene, med milliardsatsing på Langskip, samtidig som midler til oppbygging av skog skjæres ned, skriver de.

De mener at det offentlige heller ikke stimulerer nok til det grønne skiftet i byggenæringen; som de mener burde gått foran ved å bygge i fornybare materialer.

Få med deg ekspertenes analyse av valgresultatet torsdag 16. september: Bærekraftig fremtid for norsk politikk?

Mener mindre treverk må i ovnen

Det samme gjelder mot slutten av treverkets levetid. Ifølge avfallsregnskapet for 2019 skal 815.000 tonn med treavfall ha blitt sendt til avfallsbehandling. Litt over seks prosent ble sent til materialgjenvinning, mens nesten 93 prosent ble brent.

Kinderås og Hedegart mener politikerne må satse mer på å stimulere til sirkulær bruk av trevirke, ved å redusere regulatoriske hindre.

– Kraftigere stimulans av grønn omlegging måt til. For at tre skal utnyttes mer sirkulært, må det utvikles nye bruksområder som er mer verdifulle enn å brenne treavfallet. For å lykkes med det må det til en kombinasjon av FoU, spissa næringsstøtte og stimulering av markedet. Det offentlige kan bidra på alle områdene.

VALG 2021: NF&TA: – Vi må anerkjenne vårt ansvar og vår rolle i den globale økonomien