Norge mangler en konkret grønn energipolitikk

Det er en krevende energisituasjon i Europa. Samtidig trenger vi ren energi til det grønne skiftet og etablering av ny industri. Vi savner klare mål for produksjon av elektrisitet, hydrogen og biogass.

Cecilie Bjelland, Samfunnsbedriftene Energi, Pia Farstad von Hall, Biogass Norge, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, Norsk Hydrogenforum og Robert Kippe, Norwea . 

Dette er en kronikk. Innlegget uttrykker skribentens synspunkter.

I et normalår har vi et kraftoverskudd på 15 terrawattimer (TWh). Det er bred enighet om at dette vil endre seg dramatisk i årene som kommer, uten at man kan anslå helt nøyaktig hvor stort energibehovet i Norge vil bli.

I «Langsiktig kraftmarkedsanalyse» anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at kraftforbruket vil øke fra 138 TWh i 2021 til et sted mellom 174 og 200 TWh i 2040. Statnett forventer at forbruket øker med 19 TWh allerede de neste fem årene. Til sammenligning har vi brukt omtrent 140 år på å bygge ut de 150 TWh vi produserer i dag.

Med dagens sikkerhetsutfordringer og behovet for mer energi, bør en samlet energiplan stå høyt på agendaen for olje- og energiminister Terje Aasland. Energikommisjonen ser på dette, og vi har store forventninger til kraftselskapenes muligheter til å bygge ut lønnsom fornybar energi fremover. Aktørene i energimarkedet er klare for å jobbe sammen, men da må også retningslinjene og rammene fra myndighetene ligge på plass. Vi trenger mer enn vyer – vi trenger en tydelig anbefaling med klare krav og mål, som kan realiseres om kort tid.

Den grønne omstillingen er krevende og går raskt. EU er en sterk pådriver for grønn endring som også påvirker det norske energimarkedet. Derfor trenger vi en samlet energiplan med konkrete mål for hva man vil med de ulike grønne energiformene i Norge.

Det har vært full stans i vindkraftutbygging på land, nye miljøkrav gir lavere kraftproduksjon fra eksisterende vannkraftverk, og vi har et skattesystem som bidrar til at ny vannkraft (småkraft) ikke bygges ut til det nivået vi burde. Regjeringen ønsker en storstilt satsing på havvind, men heller ikke her er det satt et mål. Norwea har utfordret regjeringen til å sette et mål om minst 15 GW i 2035, noe som kan gi rundt 70 TWh i kraftproduksjon.

Hydrogen er et vekstområde som skal levere både grønn og blå energi til transportsektor og industri i fremtiden, men hva er regjeringens ambisjoner på kort og lang sikt? Vi trenger et konkret mål for produksjon og bruk av minimum 400 000 tonn hydrogen innen 2030. Norge er snart det eneste landet i Europa som ikke har satt seg produksjonsmål for hydrogen.

Innen biogass har vi løsninger som kan benyttes her og nå. Med biogass kan vi raskt skifte ut fossil energi både i landtransport, maritim sektor, landbruk og industri. Hvis vi satser på bærekraftig biogass er det fullt mulig å nå målet om 10 TWh, noe som samtidig vil kutte tre millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De ulike energiformene må sees i sammenheng. Vår oppfordring til statsråden er derfor å definere regjeringens mål for vindkraft, vannkraft, hydrogen og biogass, slik at bransjen kan holde tempoet oppe i det grønne skiftet.