Sirkulære stemmer
Den svenske skogen gir oss byggematerialer, papir og energi, med mindre en ensidig klimadebatt setter en stopper for det. Foto: John Göransson.

Ikke la klimaengasjement skape problembytter!

– Det er en risiko for at det ensidige fokuset på klima gjør at vi ikke løser problemer, men i stedet bytter dem ut med enda verre problemer, skriver professor Mats Eklund.

La oss først slå fast at klimaspørsmålet er svært presserende. Men det gir også et bredt spekter av muligheter og positive synergier. For når vi reduserer bruken av fossile ressurser, vil vi samtidig få mange andre positive effekter tilbake.

Det betyr ikke at vi ukritisk skal akseptere alle mulige forslag, bare fordi de presenteres med klimaargumenter. Det er heller ikke ønskelig å utnytte muligheter for klimaløsninger uten å være klar over risikoene. Det kreves bred systemforståelse for å løse problemer og ikke bare endre problemer!

Klimaspørsmålet har fått en overordnet posisjon i samfunnsdebatten og risikerer dermed å bli misbrukt av de som går inn for ulike løsninger. Andre årsaker til uønskede bivirkninger kan være at et bredt systemperspektiv mangler eller forskjeller som forklares av ulike geografiske kontekster når det gjelder miljø- og klimapåvirkning mellom ulike alternativer. La oss se på noen eksempler.

Gruver i havet

I jakten på uvanlige metaller som trengs i klimaomstillingen, er det de som tar til orde for gruvedrift på havbunnen. Tidligere har ikke dette vært aktuelt og motstanden mot denne ideen har holdt tilbake utviklingen. Men nå har gruvedrift på havbunnen igjen blitt aktualisert, blant annet gjennom det norske forslaget om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Tatt i betraktning mangelen på kunnskap og risikoen gruvedrift på havbunnen innebærer, kan det sies å være et misbruk med henvisning til klimaspørsmålet som vil medføre en alvorlig problemstilling.

På temaet misbruk av klimatiltak er det et amerikansk selskap, Vaulted Deep, som med suksess tilbyr tjenesten «karbonfjerning», som består i å injisere organisk avfall i dype brønner for permanent lagring. Karbon-, energi- og næringsinnholdet i avfallet er da borte for alltid, men tjenesten kan selges som noe som er bra for klimaet.

Feil fokus

Andre uønskede bivirkninger av klimafokuset kan forklares med et for snevert systemperspektiv. I EU har EU-kommisjonen og EU-parlamentet konkludert med at såkalte nullutslippskjøretøy er de som bør tillates, mens de med forbrenningsmotor bør forbys. Det kan virke rimelig, men planeten blir ikke hjulpet av at ingen karbondioksid forlater eksosrøret, dersom det slippes ut mer karbondioksid i andre deler av livssyklusen. Batteridrevne elektriske kjøretøy er mer energieffektive enn de med forbrenningsmotor, men i land som India og Kina kan de forårsake mer klimapåvirkning enn dieselbiler fordi de elektriske systemene der bruker mye karbon.

I Sverige er biometan brukt i kjøretøy det beste klimaalternativet, selv om vi har et strømsystem som er bra for klimaet og selv om det brukes i en forbrenningsmotor. Når EU forbyr forbrenningsmotoren av miljø- og klimahensyn, er dermed det beste klimaalternativet forbudt.

Samtalene og debatten om klimaspørsmålet foregår i ulike geografiske skalaer. Europeiske og globale perspektiver og argumenter bringes også ned til nasjonalt og lokalt nivå. Hva som er rimelige konklusjoner og tiltak i Indonesia, USA eller Nederland passer ofte ikke i det hele tatt i for eksempel Sverige eller Finland.

Bakvendt å la den svenske skogen stå

I Sverige kan dette gå ut over de bærekraftige sosiotekniske systemene som vi har brukt lang tid på å utvikle. Det gjelder for eksempel skogbrukssektoren, som leverer betydelig velferd til samfunnet. Sektoren som helhet leverer trevarer til byggesektoren, papir og papp fra biprodukter, mens greiner og topper i skogen brukes i energisektoren.

Fra et klimasynspunkt betyr dette at tre i bygninger utgjør et langvarig lager av karbon, mens andre energikrevende materialer kan erstattes. Bioenergi utgjør også rundt 40 % av Sveriges energibruk. Det brukes ofte i kraftvarmeanlegg som leverer strøm og varme i lokale og regionale systemer, noe som har gjort oss uavhengige av fossile energikilder i disse sektorene.

Dette bærekraftige og ressurseffektive systemet er nå truet av synspunkter innen EU av typen «la skogen være i fred» og forbud mot bruk av ressurser fra skogen til energisektoren.

Alternativet: Innskudd i utlandet

En annen viktig hjørnestein i de svenske energi- og avfallssystemene er kraftvarme fra avfall, som ofte har sin opprinnelse i andre land. Fordi det er plast i avfallet, blir det sett på som et fossilt brensel av noen innflytelsesrike aktører, noe som fører til at svenske selskaper begynner å forlate fjernvarme fordi det påvirker deres klimaprestasjon negativt.

Alternativet til avfallsforbrenning i Sverige er at avfall i stedet deponeres i mange andre land, samtidig som vi da blir nødt til å lete etter nytt drivstoff for å holde varmen. Dette innebærer en alvorlig risiko for problembytte.

Klimaforskningen har måttet mobilisere samfunnet. Det er nå på høy tid å se på implementeringen av løsninger med et kritisk og ydmykt blikk. Det er dermed større behov for andre forskere enn de som har kompetanse på problembeskrivelse for klimaspørsmålet. Det kreves da forståelse for systemanalyse for å vurdere løsningene, men også tverrfaglig kunnskap om praktisk implementering av nye løsninger. Og husk – vi trenger klimatiltak som ikke bare tjener de administrative systemene, men som faktisk tjener planeten.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Manglende strategisk tenkning bak utvikling av karbonfangst i Norge

Ole Jørgen Hanssen, NORSUS
Hanne Lerche Raadal, NORSUS
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.