Bruker bitcoin-teknologi til å avsløre matsvindel

Det finnes mer en nok mat til å mette alle i hele verden, likevel går mange sultne. Det finnes flere utfordringer med dagens matsystemer, Atea mener blockchain-teknologi kan være en del av løsingen.

Ludvig Gundersen 

– Det produseres nok mat til å brødfø alle, men fremdeles legger 690 millioner mennesker seg sultne hver kveld. Det er ikke greit, her må vi rett og slett gjøre en bedre jobb, forteller bærekraftssjef i Atea, Elisabeth Nissen Eide.

LES OGSÅ: Reddet fem millioner poser med mat på fem år

Store utfordringer ved dagens matsystemer

Det er snakk om flere utfordringer når det kommer til verdens matsystemer. Matsystemene er kort fortalt alt som skjer med maten vi spiser, fra den blir plantet i jorda til den ligger på tallerkenen din.

Dette er noe Eide kjenner godt til. Og det er langt fra bare sult som er et problematisk.

– For det første får forbrukere svært lite informasjon om maten vi spiser. Når jeg går i butikken for å kjøpe tomater, fisk og egg, så vil jeg gjerne vite blant annet hvor produktet kommer fra, hvordan har dyrevelferden vært, er det økologisk, hvor langt er det transportert og hvilket klimaavtrykk har produktet.

Hun innrømmer at noen produsenter er flinke til å merke produktene sine, men her kommer den andre utfordringen inn:

– Det er mye juks i matvarebransjen. Matsvindel er et stort globalt problem som overstiger 10 milliarder dollar per år. Det er vanskelig å vite hvilken informasjon som stemmer, og hvor maten vår egentlig kommer fra, sier hun og drar frem et eksempel fra Canada:

– I en undersøkelse i Canada var 100 prosent av kveiten servert på sushirestauranter faktisk ikke kveite i det hele tatt.

LES OGSÅ: Velger butikker som tar matsvinn på alvor

Bruker bitcoin-teknologi til å avsløre svindel

For å få bukt med flere av problemene jobber Atea med å gjøre de norske matsystemene mer transperente. Det gjør de med blockchain-teknologi.

Mange er vant å koble blockchain med utvinning, såkalt mining av valuta som Bitcoin. Men i denne settingen brukes den til å spore mat.

Blockchain skaper dermed et transparent system med høy tillit til informasjonen som er lagret, som også blir enkelt tilgjengelig.

– Blockchain-teknologi er enkelt forklart en informasjonskjede som ikke kan endres, og informasjonen som ligger der, kan dermed stoles på av den som leser den, forklarer Eide.

– Det gjør det mulig for oss forbrukere å ta bærekraftige valg, som igjen påvirker matprodusenten til å produsere maten mer bærekraftig.

I Norge er et konkret eksempel samarbeidet med Kvarøy Fiskeoppdrett, der de sporer laksen fra fiskemæren til middagstallerkenen. Dette gjennom det nasjonale sporingsnettverket Norwegian Seafood Trust, som er bygget på IBMs teknologi.

Teknologien gjør det mulig å formidle informasjon om blant annet hvor fisken kommer fra, oppvekstsvilkår, transport, matjuks og svinn. På den måten bidrar teknologien til mer bærekraftige matsystemer.

Kan forebygge matsvinn

I Norge kastes det mye mat, hver av oss kaster over 42 kg mat i året.

– Tar vi med matsvinn som i dagligvarehandel og i industri kommer vi opp i 417.000 tonn i året, det er helt enormt, sier Eide.

Etter FNs bærekraftsmål skal matsvinnet halveres innen 2030, men Eide mener Norge må gjøre mer.

– Da vi som et ressursrikt land bør gå foran og implementere gode tiltak.

Hun legger til at et av NHO Mat og Drikke sine tips for å redusere matsvinnet er økt samarbeid og deling av data mellom leddene i verdikjeder.

– Her kan blockchain-teknologi spille en avgjørende rolle.

LES OGSÅ: Holdbart har funnet gull i matsvinn

Tror forbrukere vil sette krav

Globalt er det flere store virksomheter som benytter seg av plattformen, som Walmart, Nestlé og Dole. I Norge benytter oppdrettsselskapene Kvarøy fiskeoppdrett og Nova Sea seg av teknologien, i tillegg til fôrprodusenten BioMar.

– Blockchain-teknologi kan brukes av alle næringer som ønsker å gjøre sine verdikjeder mer transparente. Jeg har tro på at i fremtiden vil forbrukere kreve dette for de fleste produktene de kjøper: klær, møbler, alle typer mat, og så videre, sier Eide.

Slik mener hun folk kan ta valg basert på hvilket klimaavtrykk de ulike produktene har, hvilken dyrevelferd dyr har hatt og at de ikke har blitt fôret på soya fra regnskogen.

– For at jeg skal kunne stole på informasjonen fra produsentene og få informasjonen lett tilgjengelig, er det veldig trygt å ha denne tilgjengelig i en blokkjede hvor jeg kan scanne en QR-kode eller lignende og få alt enkelt og oversiktlig presentert. Det gjør at vi alle kan ta mer bærekraftige valg.

LES OGSÅ: «Klimagenerasjonen» er mest redd for gammel mat