Inviterer til møte om produsentansvarordning for tekstiler

Den norske tekstilnæringen ruster seg for kommende bærekraftskrav fra både EU og norske myndigheter. – Næringslivet kan ikke si at dette kom brått på, når alle vet at hele EU og alle organisasjonene i Europa jobber med dette, mener rådgiver.

Ludvig Gundersen 

Tekstiler er en av de prioriterte områdene i EU når det gjelder økt sirkularitet, og det er meldt at en egen tekstilstrategi vil bli lansert i løpet av 2021. Det er dog stor usikkerhet om hva den konkret vi inneholde, men Brussel har allerede sendt noen signaler, blant annet gjennom rammedirektivet for avfall der EU har fastslått at alle land som er underlagt EUs direktiver, deriblant Norge, skal innføre separat innsamling av tekstilavfall fra 2025.

Det er dog en tungrodd prosess å gå fra strategi til handling. Og det kan gjerne ta år før regelverk kommer på plass. Dette gir likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene, og norsk tekstilindustri har allerede mobilisert de norske aktørene til handling.

LES OGSÅ: Berget av brukte klær vokser raskere enn det kan gjenvinnes

Inviterer til åpent møte

Onsdag 13. oktober inviterer Norwegian Fashion & Textile Agenda (NF&TA), Virke og Norsk Industri til et åpent webinar der det franske returselskapet for tekstiler, Refashion, vil dele sine erfaringer om Europas eneste produsentasvarsordning for tekstiler.

Seansen er en del av et større prosjekt ledet av Norsk Industri Teko, Virke og NF&TA, der en arbeidsgruppe bestående av flere norske tekstilaktører (se faktaboks) skal utrede, utvikle og anbefale en mulig modell for et utvidet produsentansvar i Norge, eventuelt komme frem til en løsning uten et produsentansvar. Her vurderes flere aktuelle modeller.

Prosjektet er støttet med midler fra Handelens Miljøfond.

– Prosjektet handler også om kompetanseheving, og i den forbindelse holder vi fire webinarer der vi inviterer folk fra utlandet til å gi sine innspill og fortelle om sine modeller, forteller Gro Haram, bærekraftsansvarlig i NF&TA.

Onsdagens webinar er åpent for alle, og allerede har drøyt 100 meldt seg på. Etter at Refashion har delt sine erfaringer har de lagt til rette for at andre aktører kan komme til orde under en åpen spørsmål- og svar runde.

– Vårt ønske er at aktørene deler kunnskapen sin. Diskusjonene vil også kunne spille inn i anbefalingen om produsentansvarsordning vi skal skrive, forteller Haram.

LES OGSÅ: NF&TA: – Vi må anerkjenne vårt ansvar og vår rolle i den globale økonomien

Viktig å være på

Da Norge er en del av EØS-avtalen blir bestemmelsene i EU også tatt inn som norsk lov. Peter Sundt, fra Sundt Consult AS som er arbeidsgruppens rådgiver for utvidet produsentansvar, forteller at det ikke er utenkelig at EU vil foreslå et utvidet produsentansvar for tekstiler.

Uansett hva som kommer fra Brussel er han sikker på at EU vil sette høye miljøambisjoner og strenge krav. Derfor er det viktig at norske aktører ruster seg i tide.

– Man kan selvfølgelig velge å lukke øynene og håpe på at EU glemmer hele saken. Men næringslivet kan ikke si at dette kom brått på, når alle vet at hele EU og alle organisasjonene i Europa jobber med dette.

Sundt sammenligner det med å hoppe i Holmenkollen. Som hopper er det greit å forberede seg mentalt og varme opp før man setter utfor.

– For vi skal hoppe i Holmenkollen, og da må vi være forberedt, understreker han.

LES OGSÅ: Nederland innfører produsentansvar på tekstil fra 2023

Viktig at næringen tar eierskap

Også norske myndigheter er i sving med utredning av mulige, nye produsentansvarsordninger, og Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og Miljødepartementet (KLD) å gjennomgå produsentansvarsordningene i Norge og komme med anbefalinger som skal gjøre at ordningene blir mer robuste, effektive og støtter opp under en sirkulær økonomi.

Haram understreker at det derfor er viktig at tekstilnæringen er frempå og kommer med innspill til hvordan en slik ordning kan utformes.

– At vi er forut og bidrar inn når Miljødirektoratet skal begynne å vurdere mulige ordninger og slik være med på å forme vår egen fremtid, sier hun.

Sundt legger til at Miljødirektoratet og politikerne på tinget nødvendigvis ikke har det beste kunnskapsgrunnlaget og at tekstilaktørene føler på en viss nervøsitet for at de kan forme rammebetingelser som rammer feil.

– Derfor er det viktig at næringslivet kan komme med innspill basert på blant annet erfaringer fra Frankrike. Det er mange meninger om produsentansvar, og som med mange andre virkemidler kan det bli en suksess om myndighetene gjør jobben sin og lager gode rammebetingelser, mener Sundt.

LES OGSÅ: Drastisk kutt i tekstilavfall: – Gir ikke et riktig bilde, mener ekspert

Viktig at næringslivet spiller på lag

Like viktig er det at næringslivet drar i samme retning. For det er nemlig ikke alltid slik at aktørene er enige.

– Med økt kompetanse kan vi gjøre det enklere å bli enige. For hvis næringslivet møter opp den siste dagen før deadline, er splittet og uforberedt, så er man ikke godt stilt til å få på plass de rammebetingelsene som er bra for næringslivet, understreker Sundt.

LES OGSÅ: Lager sirkulære klær av trær 

Norge som viktig bidragsyter

Norge er ingen stor tekstilprodusent, likevel kan Norge være en viktig bidragsyter til å gjøre tekstilnæringen mer sirkulær. Sundt forteller at vi har mye god kompetanse i landet, blant annet med returordningene hos frivillige organisasjoner som Fretex, UFF og Røde Kors.

– De samler inn klær, sko og hjemmetekstiler i hele Norge og har klart å få til en returgrad på over 30 prosent, og det helt gratis. Klærne har jo en verdi og det har de klart å finne et marked for. Vi begynner med andre ord ikke med blanke ark, vi har allerede systemer og kompetanse, sier han.

– Men for å komme fra 30 til 50 prosent, og enda høyere, må vi nok hive på mer «kull», for å si det sånn. Og utvikle systemene våre enda mer.

En annen ting nordmenn er flinke på er konstruktiv dialog.

– Nordmenn er flinke til å snakke sammen uten advokat. Etter min erfaring er det mye mer krangling og tøffere tak i andre land. Dugnadsånden og måten vi samarbeider på kan inspirere andre land. Vi er pragmatiske og inkluderende. Og selv om andre leder på teknologi, kan vi i Norge sørge for at teknologien blir brukt riktig, mener Sundt.

LES OGSÅ: Hvordan kle deg bærekraftig?