Savner politisk lys på håndteringskapasitet av farlig avfall

Farlig avfall er nok ikke det største temaet for årets Stortingsvalg, likevel mener generalsekretær i NFFA at debatten om deponikapasitet vil være viktig for Norge de kommende årene.

Ludvig Gundersen 

Sentralt for sirkulærøkonomien er det å bruke ressurser om igjen. Næringsliv og industri finner stadig nye metoder for å utnytte ressurser, enten gjelder bruk av brukte materialer i nybygg eller utnytte nabobedriftens avfall i egen produksjon, slik en ser ved industriklyngene som stadig «popper» opp rundt om i landet.

Sirkulærøkonomi er i vinden, likevel produserer nordmenn stadig mer avfall. Ifølge avfallsregnskapet genererte Norge 12,2 millioner tonn avfall i 2019. Det er 3 prosent mer enn året før.

Mens det finnes relativt rett frem løsninger for å øke sirkulariteten for flere avfallstyper, kan noen avfallsfraksjoner være mer krevende – såkalt farlig avfall.

Farlig avfall har også sett en stødig vekst, en økning på over 170 prosent som ble levert til enten godkjent eller ukjent håndtering fra 1999 til 2019. 

Les de norske aktørenes viktigste saker: VALG2021

Håper deponidebatten vil bli preget av fakta

Norsk forening farlig avfall (NFFA) bransjeforeningen spesialisert på farlig avfall. Foreningen representerer 120 virksomheter og arbeider for rettferdige og tydelige rammevilkår, samtidig som de bistår medlemmene med kompetanse.

NFFAs interesseområde er, ikke overraskende, begrenset til farlig avfall. Generalsekretær Roar Hansen mener denne avfallsfraksjonen ikke sies å utgjøre noen «politisk sak» i denne valgkampanjen, med ett unntak:

– At også Jonas Gahre Støre nå har erklært at han aldri vil gå inn for deponi i Brevik, sier Hansen.

Saken fortsetter under bildet

Etter at det ble meldt at deponiet på Langøya vil være fullt i 2024, har debatten rast om hvor et nytt deponi skal bli etablert. Rausand i Molde er et av stedene som har vært vurdert, men det er Dalen gruve på Brevik som er det mest diskuterte deponeringsstedet for farlig avfall. I fjor meldte NOAH, som driver Langøya-deponiet, at de kan fortsette driften frem til 2030.

Reflekterte personer og ustabile «nettroll»

Hansen utdyper at debatten rundt Brevik og andre eventuelle lokasjoner for et deponi for behandlet farlig avfall er den viktigste politiske saken for NFFA. Og da, merk behandlet farlig avfall, bedyrer generalsekretæren.

– Først og fremst ut fra hvordan emosjoner og ikke fakta kan prege en debatt i et samfunn dominert av blant annet Facebook-grupper med medlemmer bestående både av saklige reflekterte personer og ustabile «nettroll», sier han.

Han håper deponidebatten – som utvilsomt vil måtte gjenoppstå på et senere tidspunkt – vil bli preget av fakta om hva et moderne deponi virkelig er, nødvendigheten av trygg og profesjonell behandling og uskadeliggjøring av farlig avfall og miljøgifter

– Og ikke minst: Politikere som er realitetsorienterte og med ryggrad, sier Hansen.

LES OGSÅ: Rotevatn vil ikke frede Brevik

Må ha håndteringskapasitet for farlig avfall

Selv om Hansen merker at stadig flere topp-politikere gir uttrykk om at forsvarlig håndtering av farlig avfall er et premiss for sirkulærøkonomi, bærekraft og en ren natur, savner han politisk lys på håndteringskapasitet av farlig avfall:

– Politikernes bevissthet og nødvendige beslutninger med bakgrunn i at samfunnet i årtier fremover vil trenge håndteringskapasitet for farlig avfall, og avfall overhode, og at det legges til rette for etablering av slik virksomhet på linje med annen type profesjonell aktivitet og industri, sier han.

LES OGSÅ: – Nettroll påvirker politikerne

Ingen nevnt, ingen glemt

Men hvilket parti er det som fronter NFFAs saker best? Hansen, som han selv sier, svarer som en politiker: Ingen nevnt, ingen glemt.

– De som fronter sakene best, er uansett de partiene som til enhver tid evner å omsette sin politikk i praktiske handlinger som gir incitamenter, rammebetingelser og andre forutsetninger for aktører som skal skape «grønne» resultater. I NFFAs tilfelle gjennom håndtering av farlig avfall og miljøgifter.

LES OGSÅ: Skuffet over Rotevatns deponisvar

Lite har blitt til reell politikk

Selv om farlig avfall kanskje ikke er den heteste poteten under årets valg, synes Hansen den sittende regjeringen har fått på plass flere viktige tiltak som styrker norsk sirkulærøkonomi. Blant annet det å faktisk sette sirkulærøkonomi på agendaen. Fremleggelsen av Stortingsmeldingen 45 «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi» har også vært viktig.

– Ut fra NFFA farlig avfalls-fokus blir vel i det hele tatt at regjeringen har satt sirkulærøkonomi på agendaen, startet å utforme et innhold i begrepet og også gitt farlig avfall og miljøgifter en plass i sammenhengen, mener han.

Men hva er vel egentlig verdien av strategier og rapporter om de ikke følges opp? Roar Hansen peker på sluttrapporten fra ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall fra 2019. En rapport som kom med flere anbefalinger om virkemidler mot 2035, for blant annet å redusere mengdene farlig avfall.

– Hva imidlertid gjelder den rapporten regjeringen bestilte fra et ekspertutvalg, må vi vel konstatere at for få av de konklusjoner og råd utvalget kom med er omsatt i praktisk politikk.

LES OGSÅ: #Sirkulærefolk: En workshop med de nærmeste medarbeiderne vil gi enhver bedriftsleder svarene som trengs

Få med deg direktesendingen

Hva betyr valgresultatet for Norges grønne giv de kommende årene? Cnytt.no stiller spørsmålet under direktesendingen 16. september klokken 12:00.

Her vil ekspertpanelet fra norsk næringsliv og politikk gir sin analyse av valgresultatet, og hvordan det kan påvirke politikk rundt sirkulærøkonomi, avfall og biogass.

Få med deg ekspertpanelets analyser torsdag 16. september: Bærekraftig fremtid for norsk politikk?

Lurer du på hvordan valgresultatet vil påvirke avfall, biogass og sirkulærøkonomi? Send oss ditt spørsmål til helpdesk@cnytt.no. 

Spørsmålene kan behandles anonymt, om ønskelig.