– Holder ikke at bare Oslo kommune stiller krav

Tirsdag 7. juni går Den Store Sirkulærkonferansen 2022 av stabelen. Her er finans som pådriver for sirkulær økonomi et sentralt tema.

Ludvig Gundersen 

Den norske økonomien er bare 2,4 prosent sirkulær. Det betyr at nesten 98 prosent av ressursene vi utvinner og bruker i Norge bare brukes én gang før det ender opp som avfall eller på andre måter blir kassert og går ut av økonomien.

https://cnytt.no/2022/05/16/programmet-til-den-store-sirkulaerkonferansen-er-ute-se-hvem-som-kommer-her/

Mangler kunnskap

Det var den norske GAP-rapporten for sirkulærøkonomi, som i 2020 la frem de nedslående tallene. Nederland, Østerrike og Sverige har fått utført lignende kartlegginger, samtlige er mer sirkulære enn Norge.

Bak den norske GAP-rapporten stod blant annet selskapet Circular Norway, og i mars 2022 lanserte de i samarbeid med Finansforbundet rapporten «Finansnæringens rolle som pådriver i sirkulær økonomi». Her la de finansnæringen – altså bank, skadeforsikring og investering, pensjon og kapitalforvaltning under lupen, for å løfte frem nåsituasjonen for sirkulær finans, beste praksis fra finansnæringen i Europa og anbefalinger for finansaktørene i bank, forsikring og investering.

Heller ikke denne var særlig hyggelig lesing, for dem som er fan av sirkulær økonomi, da rapporten konkluderte med at finansnæringen sjelden integrerer lineær risiko i vurderingene og mangler kunnskap om gevinst ved sirkulær økonomi.

Hvem er årets sirkulære bedrift? – Send inn dine nominasjoner

Må stramme den grønne muskelen

Finanssektoren må, som stort sett alle andre sektorer i økonomien, omstille seg for å bidra til en økt sirkulær økonomi. En sentral aktør, som ofte blir pålagt mye av ansvaret for denne omstillingen, er offentlig sektor.

Offentlig sektor i Norge kjøper nemlig inn varer og tjenester for over 600 milliarder kroner i året, og klimabelastningen fra disse anskaffelsene utgjorde cirka 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk i 2017. Men skal en tro Riksrevisjonen er de langt fra flinke nok til å bruke innkjøpsmakten sin til å endre markedet mot det mer sirkulære.

– Det her er en rapport som viser overraskende, og man må nok også kunne si skuffende funn, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la frem Riksrevisjonens rapport om grønne offentlige anskaffelser i februar.

– Trenger mer samarbeid om kritiske råmaterialer

Et strategisk verktøy

Finansbyråd i Oslo kommune, Einar Wilhelmsen (MDG), forteller til Cnytt at hovedstaden gjør innkjøp for over 30 milliarder kroner hvert år, og at det for dem er viktig å bruke den såkalte grønne innkjøpsmuskelen til å kutte klimagassutslipp og for å stimulere næringslivet til å utvikle nye sirkulære løsninger.

– Anskaffelser er noe vi ser på som et strategisk virkemiddel, og som vi aktivt bruker for å få frem nye løsninger, konstaterer Wilhelmsen.

Som eksempel trekker Wilhelmsen frem kommunens krav til nullutslippskjøretøy. Oslo kommune har varslet at alle leveranser og oppdrag for Oslo kommune, der transport er en del av ytelsen, skal foretas ved hjelp av nullutslipp eller biogassteknologi fra 2025.

Må stadig utvikle seg

Wilhemsen mener selv at Oslo kommune er gode på å stille krav og kjøpe inn bærekraftige og sirkulære varer og tjenester, men:

– Anskaffelser er et område der du aldri kan hvile på laurbærene, for vi skal ganske langt frem.

Spesielt når det gjelder sirkularitet og reparasjon.

– Her tror jeg det er mye arbeid igjen. For oss som kommune handler det hele tiden om å stille nye krav, innta nye områder og hele tiden ha dialog med næringslivet om hva som finnes av verdikjeder og løsninger og hva som kan komme til å finnes i fremtiden, sier Wilhelmsen og legger til:

– Vi er veldig glad i de som går i dialog med oss for å finne fram til løsninger som ikke finnes i dag, enten det er verdikjeder som er mer bærekraftige eller nye løsninger og produkter som har lavere karbonfotavtrykk.

Prydplanter øker produksjonen av energi

Holder ikke med Oslo alene

For kommunen handler det ikke bare om å stille krav til leverandører, understreker Wilhelmsen. For Oslo kommune er det også viktig å være en stabil kunde for dem som leverer bærekraftige og sirkulære løsninger. Likevel er ikke de 30 milliardene kommunen kjøper inn varer og tjenester for i året all verden – om man ser på det store bildet.

Det er derfor essensielt at flere er med på å stimulere markedet.

– Det er klart at det ikke holder om bare Oslo kommune stiller krav. Det er kjempeviktig at også aktører i næringslivet og andre offentlige aktører er med på å stille de samme kravene, slik at vi skaffer et ordentlig marked for dem som tør å satse. Det er ikke noe gøy å være førstemann på banen med elektriske turbusser, hvis du bare har Oslo kommune som kunde. Vi trenger flere med på laget, da går utviklingen også mye fortere, konstaterer Wilhelmsen.

Lager drømmecontainer for farlig avfall: – Mindre sjanse for at du kaster en sofa eller en sykkel her

Følg med 7. juni

Tirsdag 7. juni går Den Store Sirkulærkonferansen 2022 av stabelen i Oslo. Her er finans som pådriver for sirkulær økonomi et sentralt tema.

Konferansen kan følges både fysisk og digitalt, og her vil man kunne få høre:

• Lineær risiko og veikart for sirkulær finans, Alexander Christiansen, leder strategi og forretningsutvikling, Circular Norway
• Grønne lån og sirkulær finans, Kristina Løvenskiold, bærekraftsansvarlig Bedrift, Nordea
• Sirkulær finans for stabilitet under endret geopolitikk, Marie Storli, samfunnsøkonom og leder, Rethinking Economics
• Sirkulære konkurransegrunnlag og anskaffelser, Hanne Torkelsen, partner LIN Advokater

Sesjonen avsluttes med panelsamtalen «Hvordan kan finans bli en pådriver for sirkulær økonomi?» med Alexander Christiansen, Kristina Løvenskiold, Marie Storli og Hanne Torkelsen. Samtalen ledes av Circular Norways Ellen Høvik.

Meld deg opp til konferansen her: Den Store Sirkulærkonferansen 2022