Nyheter industri
Per dags dato er Norge svært avhengig av tredjeland for å få tak på kritiske mineraler. Generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler Egil Tjåland mener en må se etter alternative måter å skaffe til veie mineraler for det grønne skiftet.  Foto: Albert Hyseni / Unsplash

Mener gruvedrift på havbunnen vil være viktig for å sikre tilgangen på kritiske mineraler

Norge er svært avhengig av tredjeland for å få tak på kritiske mineraler. Generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler Egil Tjåland mener en må se etter alternative måter å skaffe til veie materialene for det grønne skiftet.

Verdiene av mineralene på havets bunn på norsk sokkel er anslått å beløpe seg til 1.000 milliarder kroner. Med et økende behov for mineraler til bruk i blant annet teknologi har flere sett muligheten for å kapitalisere på markedet og øke forsyningsikkerheten til Norge.

I midten av mai 2020 igangsatte regjeringen det de karakteriserte som åpningsprosessen for leting etter mineraler på norsk sokkel. Og i revidert nasjonalbudsjett for fjoråret foreslo regjeringen å nesten doble bevilgningen til kartlegging av havbunnen for mineralforekomster og kunnskapsoppbygging til 139 millioner kroner.

Selskaper som Green Minerals er blant dem som ønsker å drive gruvedrift på havbunnen. Men dette er ikke uten sterk motstand fra miljøorganisasjoner.

LES OGSÅ: MDG-Stoknes frykter gruvedrift på sokkelen vil ødelegge økosystem – vil ha svar fra Tina Bru

Viktig for ressurssikkerhet

Råstoffer til IKT er et av de store temaene under sirkulærteknologikonferansen som foregår denne tirsdagen. Her skal generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler Egil Tjåland, holde et innlegg om gruvedrift på havbunnen.

Dette er innledningen til den faglige bolken: Betydningen av sirkulær økonomi for digital suverenitet, som begynner klokken 10:00. Innlegget er med på å danne grunnlaget for en panelsamtale, der han selv skal delta.

– I tillegg til å resirkulere materialene som allerede finnes, såkalt urban mining, kan mineraler på havbunnen på norsk område være et supplement til å bidra til å få den kritiske infrastrukturen på plass, forteller Tjåland.

Generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler, Egil Tjåland

Tjåland forteller at det allerede er en stor mangel på kritiske mineraler, dette skyldes blant annet at gruvedriften har sett en nedgang de siste tiårene.

– Det skyldes forskjellige årsaker. Blant annet at man ikke ønsker gruver i nærheten, altså «not in my neighborhood». Videre kan man se høyere lønnsomhet i land med lavere lønninger, samt at andre land har større reserver, forteller han.

Summen er da at Norge og Europa er prisgitt markedet, med leverandører som leverer i både tide og utide. Dette gjør tilgangen til viktige mineraler sårbar.

– Jeg mener vi kan redusere sårbarheten ved mer resirkulering og alternativ utvinning av mineraler på sokkelen, sier Tjåland.

LES OGSÅ: Det ikke lenger klimafornekterne som får prege politikk og samfunn

Store verdier å hente på havdypet

Generalsekretæren støtter antagelsen om at det kan finnes mineraler på norsk havbunn til en verdi av 1.000 milliarder kroner, men understreker at dette er svært spekulativt.

– Oljedirektoratet driver nå en ressurskartlegging. Jeg vil si at Norge ligger på et stadie tilsvarende det vi gjorde innen oljesektoren på tidlig 60-tallet. Man visste det fantes ressurser og potensielt store ressurser, men vi trenger mer innsamling av data, noe direktoratet jobber med, sier han.

Tjåland fastholder at det har blitt funnet mineraler som gull, kobber, sink og sølv på norsk sokkel, og at det har blitt beregnet til en verdi på størrelsesordenen 1.000 milliarder.

– Men dette er som sagt usikkert, og utregningene basert seg på statistiske undersøkelser og forventninger. Dette er ikke sikre tall, og vi må vente til vi har fått igang en ordentlig drift, da vil vi etterhvert få et bedre bilde av ressurspotensialet, mener han.

LES OGSÅ: Avfall og klima – hvordan henger dette sammen?

Mener Norge kan drive miljøvennlig

Gruvedrift på havbunnen har fått mye motstand fra både innland og utland. Cnytt.no skrev tidligere om blant annet den portugisiske sjøfartsministeren Ricardo Serrão Santos som advarte mot en industri. 

– Vi får ikke til gruvedrift på havbunnen uten at biomangfold går tapt, det er helt sikkert, sa Santos. 

Tjåland forstår kritikken og sier at enhver industri med miljøutfordringer vil kunne møte motstand i oppstartfasen.

– Derfor er det viktig at man kartlegger og undersøkes så mye som mulig før man starter opp en eventuell ny industri. Slik får man redusert miljøpåvirkningene til et minimum.

Vi må se på en konkret gjennomføring, ikke en retorisk gjennomføring av det grønne skiftet.

Han viser til NTNUs eget forskningsprogram som har pågått de siste fem årene.

– Her har 20 doktorgradstudenter levert. De har sett på alle sider ved en slik industri, når det gjelder juridiske spørsmål, eierskap, etikk, miljøpåvirkning og tåleevnen til de økologiske systemene, forteller han. 

Tjåland mener både myndigheter og norske aktører ikke tar lett på miljøperspektivet ved en eventuell gruvesatsing. Han sikter til blant annet oljesektoren og shipping, der det stilles strenge krav.

LES OGSÅ: Rapport: 7,7 milliarder tonn med plast vil ende opp som avfall

Mener det er uheldig å forhåndsdømme teknologien

Tjåland mener at mye av skepsisen og kritikken en ser i Norge også kan springe ut av dårlige erfaringer fra andre teknologier og land.

Det er vanskelig når en bransje får et dårlig rykte. Når gruvedrift på land får kritikk er det noen som sier at det sikkert blir dårlig også i havet. Men dette er nødvendigvis ikke land med samme standarder. Fordelen i Norge er at man gjør dette riktig.

LES OGSÅ: NHO: – Viktig at EUs tilnærming til taksonomien blir teknologinøytral

Kan ikke bare prate om det grønne skiftet

Uansett om en er for eller imot gruvedrift, understreker Tjåland at det per dags dato er helt nødvendig å finne nye metoder for å skaffe mineraler på.

– Teknologiene vi forbinder med det grønne skiftet, som batterier, solceller og vindmøller, krever mye mineraler. Mineraler som er under press i hele verden, og ikke minst Europa.

Han mener også at det er viktig at man istedenfor å bare prate om det grønne skiftet, så må man begynne å gjøre noe konkret.

– Vi må se på en konkret gjennomføring, ikke en retorisk gjennomføring av det grønne skiftet. Da kommer dette temaet inn; Vi må skaffe til veie og resirkulere råstoffer, og finne løsninger for resirkulering som vi ikke har i dag.

LES OGSÅ: – Fortvilende at Stortinget til tross for enighet ikke har fått  på plass forpliktende vedtak om CO2-avgift

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no

Biogass for en renere Oslofjord!

Ådne Naper, Vestfold og Telemark fylkeskommune / Biogass Oslofjord
Anne Beathe Tvinnereim, Viken fylkeskommune / Biogass Oslofjord
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere