Må tenke mer på reparasjon og ombruk av kontormøbler

I Norge kastes det kontormøbler for flere millioner i året. – Dumt å kaste det fordi du bare trenger nytt tekstil eller en skrue, mener reparatør.

Ludvig Gundersen 

– Fint at du får med deg den macho delen her, ler Thomas Bergersen, mens han møysommelig fører nål og tråd inn i stolsetetrekket.

Etter å ha jobbet med møbelservice i ni år hos møbelprodusenten Flokk kan Bergersen det som er verdt å kunne om vedlikehold av kontormøbler. Lapping, trekking, justering og skruing – kunnskap han tok med seg da han startet sin egen bedrift – Stoldoktoren.

Fra sine lokaler i Oslo pleier han slitte og skakke møbler tilbake til god helse. Han utfører reparasjon og service for både bedrifter og privatpersoner som har møbler produsert av Flokk.

Med hjemmekontortider til tross, startet Bergersen firmaet midt i korankrisen, i begynnelsen av 2021. Men det usikre arbeidsmarkedet ga han ingen våkenetter.

– Jeg vet at behovet er der, understreker han.

Men hvordan ligger det an med reparasjon til fordel for å kjøpe nytt?

LES OGSÅ: IKEA skal leie ut møbler til bedrifter

Kaster 37.000 tonn brukbare møbler

Skal en tro statistikken skal det i alle fall finnes nok møbler på markedet til at Bergersen kan holde fingrene opptatt en god stund. Fra 2008 til 2019 så engrosshandel med kontormøbler en vekst på 921 millioner kroner, til over 6,1 milliarder. I 2020 sank omsetningen dog til nærmere 5,6 milliarder. Det viser tall fra SSB.

Tilsvarende viser statistikken at virksomhet innen reparasjon av møbler gikk ned. Med en total omsetning på 119 millioner i 2017 til 107 i 2019.

Tidligere skrev Cnytt om selskapet GooGood. De kunne opplyse at 37.000 tonn brukbare kontormøbler går på dynga hvert år. Det vil si at nordmenn forbruker 64,9 kilo møbler hvert år, eller 5,4 tonn i løpet av et liv.

– Det store materialavtrykket påvirker naturen negativt og gjør det spesielt viktig å etablere gode ombrukssystemer i møbelindustrien. Studier viser at ombruk kan redusere klima- og miljøavtrykket i bransjen med hele 90 prosent. I tillegg vet vi at 1 av 4 kontormøbler som kastes er i god stand, noe som tilsier at over 37.000 tonn brukbare kontormøbler til en bruktverdi på minst 500 millioner havner på dynga hvert år, uttalte Preben Carlsen, daglig leder i GoGood.

LES OGSÅ: IKEA med ny kolleksjon fra søpla

Behov for mer informasjon

Thomas Bergersen ser flere årsaker til at folk velger nytt fremfor å reparere eller kjøpe brukt. Han mener det er behov for mer informasjon til forbruker.

Påstanden underbygges av Restarters Norway og Geminor. De utførte tidligere i år en landsdekkende undersøkelse for å kartlegge nordmenns ønske om å gjenbruke produkter og utstyr.

Av respondentene oppga bare 24 prosent at de hadde levert ødelagt forbrukerprodukter til en profesjonell reparatør som ellers ville blitt kastet.

Av disse var det i underkant fire prosent som oppga å ha fått møbler reparert.

De som ikke hadde sendt eiendeler til reparasjon svarte at årsaken blant annet var at det er dyrere å reparere enn å kjøpe nytt, enklere å kjøpe nytt og at det er vanskelig å finne reparatør. Flere valgte også å fikse tingene sine selv.

LES OGSÅ: Hvordan påvirke oppdragsgivere i offentlig sektor i en grønnere retning?

Rimelig å reparere

Om folk fikser ting selv er én ting, men at å kjøpe nytt er billigere enn å reparere er det i alle fall ikke, mener Thomas Bergersen. Ifølge ham selv er det ofte en god del rimeligere å reparere. En av gjengangerne han ser når det kommer til kassering av brukte møbler er slitte trekk og at folk er lei fargen på kontorstolen sin.

– Istedenfor å kjøpe nytt kan man bare kjøpe nytt trekk, og det gjerne til bare en åttendedel av prisen av en ny stol. Stoler har masse komponenter som i alle fall holder i 20 år, og kanskje 20 år til. Skal du bare kaste det fordi du trenger nytt tekstil eller en skrue, sier han oppgitt.

Når det kommer til bedrifter, tror han at nye møbler vinner frem på grunn av leverandøravtaler.

– Det er disse evige anbudene. Det står ofte veldig pent i papirene og at de vekter miljø høyt, men det ender til slutt opp på pris, hevder han.

LES OGSÅ: #Sirkulærefolk: Døtrene ble vegetarianere av miljøhensyn – har kuttet kraftig i kjøttforbruket