Slik kan Norge lære av Nederland
Mens Nederland har en sirkulærøkonomi på over 24 prosent, ligger Norge på 2,4. Cnytt.no har intervjuet Nederlands ambassadør til Norge om hva som er Nederlands suksessfaktor.
En av de store snakkisene denne våren er hvordan regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi vil påvirkenæringslivet og industrien. Og kanskje enda mer viktig, når kommer den egentlig?
Etter planen skulle strategien opprinnelig vært lagt frem i løpet av høsten, med 20. desember som en lansert dato. Men i november i fjor fortalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at den blir utsatt til våren – ryktene florerer om når eksakt den kommer, men usikkerheten er fremdeles stor.
Stadig ruller landene i Europa ut sine handlingsplaner – blant annet Nederland som allerede var ute med sin i 2016.
– Strategien uttrykker Nederlands ambisjon om å bli 50 prosent sirkulær innen 2030 og 100 prosent i 2050. Året 2016 ble valgt fordi Nederland på det tidspunktet hadde EU-presidentskapet og kunne foreslå viktige temaer å trekke frem under formannskapet, forteller Nederlands ambassadør til Norge Tom van Oorschot til Cnytt.no.
LES OGSÅ: Nederland: Shell dømt til klimakutt
Svart belte i sirkulærøkonomi
Det er ikke sjeldent at Norge pekes på som et foregangsland innen bærekraft, men ifølge de kalde faktaene ligger Nederland flere hestehoder foran de fleste når det kommer til sirkulærøkonomi. Ifølge GAP-rapportene var Nederlands økonomi hele 24 prosent sirkulær i 2020, mot Norges jumboplass på 2,4 prosent.
Det skal sies at Nederland har jobbet målrettet mot å legge om økonomien lenge.
– Regjeringen bestilte faktisk rapporten selv, fortalte en av grunnleggerne av organisasjonen Circular Norway Cathrine Barth til Cnytt.no under et tidligere intervju.
– Myndighetene der har jobbet med dette helt siden 2013, da de oppdaget sin sårbarhet og avhengighet av å importere råstoffer. Det viser at det tar mange år å komme dit de er i dag. Nå får vi et måltall for å komme i gang, sa Barth.
LES OGSÅ: Tina Bru: – IEAs anbefaling om oljekutt er etterspørselstyrt
Viktig å ikke tvinge privat sektor
Ambassadøren forteller at 180 aktører fra offentlig og privat sektor i Nederland allerede i 2017 signerte en egen råvareavtale.
– Ved å signere denne avtalen ble partene enige om overgangen til den nederlandske økonomien og om å bli sirkulær i 2050, sier han.
I 2018 fulgte de opp med en plan for en sirkulær overgang for sektorene biomasse og mat, plast, produksjonsindustri, bygg og forbruksvarer
– Takket være det tette samarbeidet med interessentene i sektorene var alle enige om veien videre, og ingen følte at regjeringen tvang på dem tiltak.
Tom van Oorschot forteller at en nøkkelfaktor for suksessen har vært at myndighetene involverer industri, miljøorganisasjoner, fagforeninger og lokale og regionale myndigheter.
Året etter tok de skrittet videre og la frem et program for hvordan å gjøre planen til konkrete handlinger, med gjennomføringsfrist til 2023. Annenhver år kartlegger de fremdriften og oppdaterer programmet etter behov.
– Vi har involvert alle relevante interessenter fra starten av for å utvikle policyer innen sirkulær økonomi. Dette gir en fordel ved å skape engasjement og støtte til politikken. Engasjementet fra et bredt spekter av interessenter bidrar til å akselerere overgang mot sirkulær økonomi, sier han.
LES OGSÅ: HELPDESK: Kommer det nye regler for grønnvasking?
Overasket over egne funn
I arbeidet med den nederlandske strategien kom de over et interessant funn, at samfunnet faktisk allerede var svært sirkulært.
– De fleste sirkulære aktivitetene i Nederland er hverdagslige, veletablerte praksiser eller aktiviteter som er bygget på tradisjon. De blir ofte ikke sett på som sirkulære tiltak mens de faktisk er det.
Oorschot trekker frem aktiviteter som sykkelverksteder og biblioteker.
– Antall innovative initiativer er færre, rundt 1500. Selv om dette tallet er høyere enn ved tidligere kartlegginger.
Ikke verdensmestere i alt
Selv om Nederland blir sett på som et foregangsland i overgangen mot en sirkulær økonomi, er de fortsatt i startfasen, innrømmer ambassadøren.
– Vi bruker fortsatt mange jomfruelige materialer, og vi resirkulerer mye. På
samme tid er vi ikke ennå ikke så gode på de høyeste R-ene på stigen til sirkulærøkonomien.
De ti R-ene på stigen til sirkulærøkonomien er Recover, Recycle, Re-purpose, Re-manufacture, Refurbish, Repair, Re-use, Redesign, Reduce og Refuse.
– Nederland jobber nå med statlige inngrep, som forhåpentligvis fører til mer innvirkning på overgangen. Eksempler er: å redusere mengden lineære subsidier, høyere avgift på CO2-utslipp, også på eksport av avfall og avfallsforbrenning.
Dette er også et mål på Europeisk nivå, der de ønsker å få på plass forpliktelser for bruk av resirkulerte materialer – spesielt for plast og tekstiler.
LES OGSÅ: Nederland utfordrer Langskip: Gir 20 milliarder til karbonfangst og lagring
Mindre land – færre behov
Oorschot understreker at Nederland har et annet grunnlag enn Norge, når det kommer til overgangen til sirkulærøkonomien.
Først og fremst er Norge rike naturressurser og utvinner mye mer råvarer innenlands sammenlignet med Nederland. Nederland er til gjengjeld mye tettere befolket et Norge.
– Forbrukstrykket er også høyt i Nederland, men mye lavere sammenlignet med Norge. Mange nordmenn har for eksempel to biler og, eller to hus. Hus har også en tendens til å være større enn i Nederland. På grunn av den lille størrelsen på landet og urbaniseringen, føler nederlendere mindre behov for å ha en ekstra bil. Det velutviklede kollektivtransportsystemet og sykkelinfrastrukturen stimulerer også folk til å bruke andre transportformer, sier han.
Størrelsen på landet gjør at det også er mindre behov for materialer for å bygge infrastruktur sammenlignet med Norge, og ifølge Oorschot er det allerede normalt å resirkulere bygnings- og byggematerialer.
LES OGSÅ: 11 EU-land vil forby støtte til grensekryssende fossilinfrastruktur
Setter egne, nasjonale føringer
I tillegg til å være underlagt føringene fra EU, har Nederlands myndigheter tatt egne sirkulære initiativ.
– For eksempel forbudet mot deponi og forbudet mot gratis plastposer i butikker. Vi har også regler i vår avfallshåndteringsplan, forteller Oorschot.
Myndighetene har også innført avgifter for å motvirke forbrenning, deponering og eksport av avfall, og et utvidet produsentansvar for blant annet emballasje, batterier, bildekk og bilvrak.
Nederland har også satset hardt på å stimulere næringslivet. I tillegg til tilskuddsordninger for sirkulær innovasjon, er sirkulære anskaffelser et viktig tema.
– Denne typen anskaffelser innebærer å vurdere hva som skjer med et produkt fra begynnelse til slutt av dets levetid. Hensikten er at det skal være mulig å bruke deler eller materialer på nytt, sier Oorschot.
Nederlands Rijkswaterstaat, tilsvarende Statens Vegvesen, eksperimenterer blant annet med å bygge et viadukt fra gjenbrukbare komponenter og Forsvarsdepartementet får deler av utstyret laget av resirkulerte deler av gammelt militært utstyr.
– Regjeringen har også tatt en aktiv rolle i opprettelsen av avtaler og plattformer for flere interessenter. For eksempel Plastpakten og flere Green Deals.
LES OGSÅ: Mer fornybar kraft i verden ved å bygge om dammer
Nederlands bidrag til Norge
Da Nederland er et innovasjonsland, det er en del av deres DNA, mener Oorschot, har de mye de kan lære bort til Norge.
– Innovasjon er også en nødvendighet på grunn av sterk Europeisk konkurranse. Drivkraften for innovasjon er også et resultat av den høye mengden selvstendig næringsdrivende og et stort antall små og mellomstore bedrifter, den typen selskaper der det skjer mye innovasjon.
Derfor jobber regjeringen aktivt sammen med næringslivet for å løse utfordringer.
– Leksjoner fra denne prosessen er noe vi kan dele med norske statlige avdelinger. Regjeringen ser også på muligheter for å endre skattesystemet fra avgift på arbeidskraft til avgift på råmaterialer og avfall.
Oorschot mener at den nederlandske ambassaden og infrastrukturdepartementet kan organisere dialoger om statlig politikk om temaer som reguleringer, markedsinsentiver, beskatning, verdikjedesamarbeid og sirkulær anskaffelser.
Annen lærdom Norge kan hente er Het Versnellingshuis CE – et senter der gründere med sirkulære innovasjoner og forretningsmodeller kan få hjelp til å bli sirkulære.
– Assistanse kan være i form av å utvide deres nettverk, øke kunnskapen, råd om regelverk og finansiering.
Senteret er et initiativ fra departementet for infrastruktur og vann og den største arbeidsgiverorganisasjonen VNO-NCW
– Plattformen hjelper ikke bare gründerne med overgangen, men gir også innspill til de statlige beslutningstakerne for å lære hvor flaskehalsene i systemet er og hvordan de skal løses.
LES OGSÅ: HELPDESK: Klær fra besvær til sirkulær
Ser etter internasjonale partnere
Mange nederlandske selskaper leter allerede etter internasjonale partnere. For eksempel via ambassaden og Holland Circular Hotspot. Myndighetene i Nederland har også opprettet The match making platform for entrepreneurs – et digitalt verktøy for å søke etter mulige samarbeidspartnere.
– Når nederlandske selskaper får en norsk partner, kan dette selvfølgelig også gi norske selskaper muligheten til å komme inn på det nederlandske markedet. Matchmaking eller andre arrangementer kan også være en mulighet for bedrifter til å møte hverandre, lære av hverandre og utforske markedet sammen.
LES OGSÅ: CO2-kvoter over 500 kroner for første gang
Ønsker fra Nederland
Det er ikke bare Norge som kan lære fra Nederland. Oorschot forteller at de har flere ønsker rettet mot norske myndigheter og samfunn. Det viktigste er reguleringsbarrierer mellom landene angående internasjonal sirkulær handel, for blant annet avfallstransport, sluttavfall og biproduktpolitikk.
– Samarbeid på regjeringsnivå. Nederland vil for eksempel ønske Norge velkommen til å bli med i PACE-initiativet. PACE står for Platform for Accelerating the Circular Economy og er et globalt fellesskap av ledere som jobber sammen om denne akselerasjonen. Fokuset er områder som krever dypt samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og sivilsamfunn, og skaper et rom for ledere å samarbeide og overvinne utfordringer sammen.
Videre mener han det er viktig at Norge er med på å støtte sirkulære prosjekter i mindre utviklede land, samt å organisere arrangementer for sirkulære selskaper.
Organisering av kampkonkurranser eller messer for sirkulære selskaper.
– Nederland er et levende laboratorium hvor sirkulære innovasjoner kan testes og forbedres, men for å kunne skaleres opp, må vi samarbeide med for eksempel med norske partnere.
Kort fortalt er samarbeid over konkurranse viktig.
– I Nederland har mange selskaper lært at samarbeid på lokalt, regionalt, nasjonalt eller til og med internasjonalt nivå er mye mer lønnsomt enn konkurranse og å presse andre selskaper ut av markedet. Med samarbeid kan det skapes mye mer verdi og innovasjon som alle partnere drar nytte av.
LES OGSÅ: – Hva vil britisk klimamål bety for norsk gass?
Tydelige innspill til den norske strategien for sirkulærøkonomi
Mens Norge venter på at regjeringen skal lansere den sirkulære strategien, fikk Nederland sin i 2016. Selv om de har gjort seg mange erfaringer på disse årene, mener Oorschot at det likevel ikke vil være hensiktsmessig å kopiere Nederland – da økonomien i landene er svært ulike.
– En av tingene vi har lært er at det er å adressere og engasjere hele verdikjeden, inkludert design og produksjon og de 10 R-ene på Stigen til sirkularitet i din politikk.
Han mener også at utvidede produsentansvarsordninger og sirkulære anskaffelser er nøkkelinstrumenter for sirkulær økonomi.
– Politikk for sirkulær økonomi bør være en integrert del av nasjonal klimapolitikk for å nå de avtalte klimamålene i Parisavtalen.
Oorschot mener at GAP-rapporten om Norge, vil være verdifull i å utvikle ny og sirkulær politikk.
LES OGSÅ: Green Minerals vil utvinne mineraler fra havets bunn – møter motstand
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!