Krass kritikk mot regjeringen

Under Sirkulærdagene var det ikke bare marked for plast og taksonomien som stod på agendaen. Per Espen Stoknes (MDG) kom også med krass kritikk mot regjeringen.

Ludvig Gundersen 

Mens Naturhistorisk museum, CICERO, Skift og Footprint utålmodig venter på regjeringens strategi for sikrulærøkonomi, samlet de forskere, politikere, næringsliv og sivilsamfunn og spurte: Hva er de viktigste veivalgene, og hvordan skal vi klare å gå fra ord til handling?

Spørsmålet ble reist under Sirkulærdagene som gikk av stabelen onsdag 26. mai fra Klimahuset ved Naturhistorisk museum.

LES OGSÅ: Registrer deg her: Den store sirkulærkonferansen 2021

Vil komme en handlingsplan for sirkulærøkonomi

Under segmentet: Hvorfor er nordmenn Europas sløsekonger? Ledet av Framtiden i våre henders Anja Bakken Riise ble det en fyrrig debatt mellom Høyres og Energi- og miljøkomiteens Liv Kari Eskeland og Miljøpartiet de grønnes Per Espen Stoknes.

Til spørsmål om regjeringens sirkulærstrategi vil komme med virkemidler, for å få til sirkulære forretningsmodeller for bedrifter, fortalte Eskeland at strategien nettopp bare er en strategi, og vil peke på områdene man må jobbe med, som byggsektoren og elektriske produkter.

– Så må det også til en handlingsplan som en følge av strategien, sa Eskeland, og la til: – Det er en jobb som står fremfor oss som ikke er gjort i denne sirkulærøkonomi-strategien.

Anja Bakken Riise poengterte at det har tatt tid å få på plass en strategi, helt siden behandlingen av avfallsmeldingen i 2016, der Stortinget ba regjeringen om å komme med en strategi for sirkulærøkonomi.

– Og fem år senere får vi høre at vi skal få handlingsplaner, poengterte Riise.

LES OGSÅ: Tina Bru: – IEAs anbefaling om oljekutt er etterspørselstyrt

Kritisk til regjeringens arbeid

Stoknes fulgte opp med å skylde på regjeringen for gal politikk og viste til Danmark og Sverige som fikk sine sirkulærøkonomi-strategier 2018 og 2020.

Han la til at under behandlingen av avfallsmeldingen i 2018 ytret regjeringen at de faktisk ønsket en økning i avfallsmengden i Norge.

– Til strategien; den var så dårlig den gangen at det bare kan bli bedre. For eksempel var målet å øke sløsingen. Det er altså et mål at veksten i avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten i landet målt i BNP. Det betyr at det er satt et mål om å øke sløsingen og avfallsmengden, poengterte Stoknes.

Tidligere i år viste avfallsregnskapet at Norge genererte 12,2 millioner tonn avfall i 2019. Det er 3 prosent mer enn året før, og en større økning enn veksten i bruttonasjonalproduktet, som lå på under en prosent samme år.

– Hvorfor er nordmenn Europas sløsekonger? Det er fordi vi har hatt et mål om det. Regjeringen har satt et mål om å øke avfallsmengden, sa Stoknes.

LES OGSÅ: Nederland: Shell dømt til klimakutt

Bør redusere det materielle forbruket

Eskeland og Stoknes var dog enige om at Norge bør sette seg et mål om redusere det materielle forbruket innen 2030.

– Hvert år bør materialforbruket synke med fire prosent. Over ti år vil det forbedre sirkulasjonen med cirka 50 prosent sammenlignet med i dag. Det vil være både inntak av førstegangsressurser (jomfruelige materialer red.anm) og avfall ut. Så burde du ha en rask vekst i graden av gjenbruksressursene, sa Stoknes.

Et slikt mål vil endre økonomien i takt med det vitenskapen sier om planetens tålegrenser, sa han videre.

LES OGSÅ: Bare 15 prosent av husholdningsplasten materialgjenvinnes i Sverige

Fullspekket program

Onsdagens sirkulærdag var langt fra bare debatter. Blant tematikken som ble diskutert var hvordan det offentlige kan gå foran for sirkulære innkjøp og nye markeder for resirkulert plast.

Flere sirkulære eksempler ble også trukket frem, som BUAs låneordning for idrettsutstyr og OBOS´nabohjelp. WWF, CICERO, Fremtind og Kommunalbanken fortalte også hvordan sirkulærøkonomi og klimarisiko henger sammen.

LES OGSÅ: 71,2 millioner til utslippsfri gipsplatefabrikk

Lønnsomhet, deling, bygg og anlegg

Torsdag starter andre del av Sirkulærdagene. Her vil Econa, Sintef, Coca-Cola, Sprint Consulting, Elektroforeningen og Go Good diskutere hvordan sirkulærøkonomi kan være lønnsomt.

Videre vil Jernia, IKEA og OBOS, som har testet ut delingsløsninger, diskutere hvordan deling og utlån kan bidra til et mer bærekraftig forbruk. Samt Oslo kommunes sirkulære løsninger i bygg og anlegg og Forskningsrådets prioriteringer rundt sirkulærøkonomi.

LES OGSÅ: HELPDESK: Hvordan få det offentlige til å velge biogass