Sirkulære stemmer
2020 har satt fart på både digitalisering og utslippsreduksjoner. Det er mye å glede seg til når pandemien er over, men vi kan ikke la alt blir som før. Det har ikke kloden råd til, mener Telenors Petter-Børre Furberg og Skifts Bjørn Kjærland Haugland. Fotokollasj: Martin Fjellanger/Skift

Koronaviruset er ikke en klimahvilepute

2020 har satt fart på både digitalisering og utslippsreduksjoner. Det er mye å glede seg til når pandemien er over, men vi kan ikke la alt blir som før. Det har ikke kloden råd til.

Under korona-pandemien lever vi nordmenn med en rekke restriksjoner som har endret hverdagen for de fleste av oss. Vi er villige til å akseptere drastiske tiltak med dokumentert effekt fordi vi ser hvor negative konsekvenser det får når viruset får fritt spillerom.

Til tross for kunnskap om at den globale opphetingen av vår klode vil kunne føre til langt større kriser enn pandemien, viser vi ikke samme vilje til å innføre effektive tiltak. Kanskje er dette fordi vi føler at konsekvensene av klimakrisen ikke er så umiddelbare og dramatiske som korona-pandemien? Men la det ikke være tvil: Vi må få ned CO2-utslippene, og det haster. Likevel viser det seg at vi ikke har maktet å engasjere til en felles dugnad slik vi har vært villige til under pandemien. Selv om klimainteressen er høy, er det fortsatt utfordrende å få hver enkelt av oss, det offentlige og næringslivet til å innføre varige endringer som koster.

LES OGSÅ: – Vi mangler en helhetlig nasjonal sirkulær strategi

12. mars innførte Regjeringen etterkrigstidens strengeste restriksjoner. Reiseforbud og utstrakt bruk av hjemmekontor har ført til endring i vår reisevirksomhet. For noen virksomheter har dette gitt brutale utslag; fly står stille, hotellrom står tomme, restauranter sliter, og kulturbransjen kjemper for å holde seg flytende. Vi ser alle fram til igjen å bo på hotell, være med gode kollegaer eller venner på restaurant – og ikke minst bevege oss fritt på tvers av landegrenser.

Petter-Børre Furberg. Foto: Martin Fjellanger

Likevel kan ikke reisingen blir som før. Forbrenning av olje, kull og gass er verste kilde til klimaendringene, og transporten bærer et betydelig ansvar for utslippene. Vi må ha lært noe som kommer planeten til gode.

Vi som skriver disse linjene, vil oppfordre alle til å ta lærdom av de restriksjoner vi har opplevd under pandemien. Hva kan vi ta med oss videre? Vi tenker her særlig på klimakrisen, og at vi på mange områder er nødt til å gå fra unntakstilstand til varig endring.

LES OGSÅ: Erna har fått ballen på straffemerket

For å få bedre innsikt i miljøpåvirkningen fra våre jobbreiser før og etter koronakrisen, har Skift og Telenor gjennomført en undersøkelse om reisevaner blant ansatte i Skifts medlemsbedrifter. Flere enn 1700 respondenter svarte.

Lite overraskende falt kollektivreiser med 90 prosent, og privatbilbruken sank med 50 prosent. Undersøkelsen viser videre en nedgang i antall flyreiser på totalt 92 prosent. I fjerde kvartal 2019 gjennomførte respondentene 404 jobb-flyreiser til destinasjoner utenfor Norden, i andre kvartal 2020 er det tilsvarende tallet 11.

Videre gjennomførte personene i utvalget 2504 færre flyreiser innenfor Norden i andre kvartal 2020 enn i fjerde kvartal 2019. La oss tenke oss at disse reisene alle var reise tur-retur Oslo-Bergen. Det gir en utslippsreduksjon på 250 tonn CO2. Det tilsvarer karbonavtrykket til 62.500 hamburgere, bare i dette utvalget!

Er det en varig endring i reisemønster vi ser? Det sier ikke undersøkelsen noe om. Men for å lære av egne medarbeidere har Telenor Norge gjennomført en undersøkelse av hvordan ansatte ser for seg sin arbeidshverdag ett år frem i tid. 83 prosent vil arbeide mer hjemmefra (eller fra andre steder enn kontoret) og 50 prosent sier de vil jobbe to dager eller mer i uken på hjemmekontoret.

LES OGSÅ: Ny nettavis om sirkulær økonomi – Cnytt.no – hva er nå dette da?

Vi har nå en historisk mulighet til å gjennomføre varig endring av atferd til det beste for klimaet, og samtidig skape en bedre hverdag for folk flest. Reduksjon i jobbreiser er tidsbesparende for den enkelte, og bidrar til en bedre balanse mellom jobb- og privatliv. Jo da, vi skal fortsatt reise, men vi skal reise langt mindre og mer klimavennlig. Dette må vi alle, ikke minst offentlige og private virksomheter, ta innover oss og forberede oss på.

Bjørn Kjærand Haugland. Foto: Skift

Varig endrede arbeids- og reisevaner vil først og fremst føre til betydelig reduksjon i skadelige utslipp, samtidig vil det bedre hverdagen for ansatte fordi ufattelig mye reisetid blir spart. En bonus er penger spart for bedrifter. Telenor skal etter pandemien sørge for å etablere en arbeidshverdag som er best mulig tilpasset den enkeltes liv, hvilket innebærer å høyne investeringene i digitale verktøy, øke opplæringen av virtuelle team, endre kontorlokalene samt innføre andre tiltak.

Skal vi nå Norges klimamål, må energiforbruket ned, fornybar kraftproduksjon må øke og verdikjedene i nær sagt alle landets bedrifter må bli mer og mer sirkulære. Til slutt må vi også reise karbonnøytralt – og å fly mindre står her sentralt. Et nyttårsløfte fra oss er at når pandemien er over, skal Telenor Norge redusere flyreiser med minst 50 prosent sammenlignet med nivået før pandemien. Skift og Telenor oppfordrer andre bedrifter til å komme med lignende ambisjoner. Varig reduksjon i CO2-utslipp er det mest positive som kan komme ut av pandemien.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere