– Oppnåelse av klimamålene bør bli en del av kriteriene til alle innkjøp av størrelse som legges ut på anbud

Skifts Bjørn Kjærand Haugland mener det må koste mye mer å forurense, stilles strengere krav til grønne innkjøp og at utslipp må telles på lik linje som penger.

Redaksjonen

Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ. Medlemsorganisasjonen består av klimaledere i næringslivet som ønsker å være pådrivere for at Norge når sine klimamål innen 2030 og gå foran for å vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippsamfunnet.

Blant deres 44 medlemmer er Ruter, Renas, Statkraft, OBOS, Norconsult, Asplan Viak, Jernia og Elektroforeningen.

Skifts viktigste saker er blant annet å øke farten i det grønne skiftet slik at en kan nå Norges klimamål i tråd med Parisavtalen og regjeringens mål om å kutte 50 til 55 prosent utslipp innen 2030.

Dette mener administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, er de viktigste sakene for valget:

Hva er de viktigste politiske sakene for deres organisasjon for dette valget, når det gjelder sirkulærøkonomi og bærekraft?

– I Skift har vi tre overordnede virkemidler vi mener er avgjørende for en rask og rettferdig omstilling, forteller Haugland.

For det første må det koste mye mer å forurense, sier han.

– Regjeringens forslag om å gradvis øke CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn innen 2030 er effektiv, billig og rettferdig klimapolitikk. Effektiv fordi prismekanismene i markedet fungerer ypperlig til å styre konsumet vekk fra de varene og tjenestene som forurenser mye, og samtidig stimulere en utvikling av utslippsfrie varer og tjenester. Billig fordi det som et tiltak ikke vil bruke skattepengene til fellesskapet, men heller la de som forurenser betale for ulempene dette medfører.

Haugland viser til et nasjonalt og et globalt næringslivsopprop for høyere pris på forurensing, som Skift har organisert.

VALG 2021: NHO: – Vi er opptatt av at alle partier setter sirkulærøkonomi på dagsorden

Strengere krav til det offentlige

Videre mener Haugland at det må stilles mye strengere krav til grønne innkjøp.

– I Norge brukes det årlig 600 milliarder kroner i offentlige innkjøp. Oppnåelse av klimamålene bør bli en del av kriteriene til alle innkjøp av størrelse som legges ut på anbud. Vi kan ikke bare se på prisen, men hva som vil være best for å kutte tilstrekkelig med utslipp, stimulere sirkulære verdikjeder og verne om naturen.

Det er viktig at bedrifter må benytte samme tankegang for sine innkjøp.

– Det er store summer og kan flytte markedet i riktig retning. Vi har en egen læringsplattform for grønne og bærekraftige innkjøp

VALG 2021: – Må bli konkret på hvilke endringer som skal til for å reelt gjøre det norske samfunnet sirkulært

Må måle bedrifters totale fotavtrykk

Det tredje virkemiddelet er å telle utslipp som en teller penger, forklarer Haugland.

– Hvor mye utslipp kan staten som byggherre tillate i for eksempel et samferdselsprosjekt, og fortsatt være i tråd med klimamålene? Skal prosjektet først stå ferdig om fem eller ti år, må vi ta hensyn til de årlige utslippsreduksjonene vi har forpliktet oss til frem til da. Man må ha et budsjett for utslipp, ikke bare for pengebruk.

Haugland mener den samme tankegangen kan overføres til hele næringslivet. Det totale fotavtrykket til bedrifter må måles.

– Alle større bedrifter bør være godt kjent med EUs taksonomi, «scope» én, to og tre, «science based targets» og klimarisikovurderinger i henhold til TCFD. Klimarapportering i tråd med disse standardene bør i bli obligatorisk for alle bedrifter av en viss størrelse.

Uten å realisere potensialet til disse tre tiltakene i neste stortingsperiode kommer vi ikke til å nå klimamålene for 2030, sier Haugland;

– Og norsk næringsliv blir skadelidende. I Skift rapporterer alle medlemmene både direkte og indirekte utslipp.

VALG 2021: – Myndighetene må inn med virkemidler som nok er mer inngripende enn mange kunne ønske seg

Hva er det viktigste den sittende regjering har fått til denne perioden når det gjelder sirkulærøkonomi?

Haugland mener det viktigste er at Regjeringen har lagt fram en helhetlig strategi for sirkulær økonomi.

–  Strategien er utarbeidet gjennom et bredt samarbeid mellom flere departementer. EU er allerede godt i gang med det grønne skiftet gjennom det grønne giv, EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og taksonomien. Gjennom EØS-avtalen vil utviklingen av EUs nye regulatoriske rammeverk bli en del av rammevilkårene for mye av norsk økonomi og næringsliv. Omstillingen som EU nå varsler er av stor betydning, og det er viktig at bredden av norsk næringslivet deltar aktivt på dette området fremover. Vi i Skift har en egen læringsplattform på sirkulærøkonomi med bred deltagelse fra hele norsk næringsliv.

LES OGSÅ: Klimaforsinkelse; en større trussel enn klimafornektelse

Hvilket parti mener dere fronter deres saker best, med tanke på sirkulærøkonomi?

– Vi samarbeider med alle partier og heier på «grønne politikere» i alle partier som ønsker å akselerere grønn omstilling av Norge og norsk næringsliv.

LES OGSÅ: – Fortvilende at Stortinget til tross for enighet ikke har fått  på plass forpliktende vedtak om CO2-avgift