Kostnaden må treffe den som skaper restavfallet

En miljøavgift på restavfall må merkes på lommeboka. Det må svi når man ikke kildesorterer skikkelig, skriver Runar Bålsrud.

Runar Bålsrud, administrerende direktør i Avfall Norge

Tirsdag 17. oktober deltok Avfall Norge på en åpen høring i Stortingets finanskomité.

Vårt innspill til komiteen var at avfallsforbrenningen bør fjernes, da den ikke bidrar til å redusere CO2-utslipp, og dermed ikke har noen effekt. (https://avfallnorge.no/avfalls-og-gjenvinningspolitikk/horingsuttalelser/statsbudsjett-2024-horingssvar-til-finanskomiteen-om-avfallsforbrenningsavgiften)

Skal CO2-utslipp fra forbrenning av avfall ned, må mengdene fossilt avfall som går til forbrenning ned. Det er kommet en rekke utsorteringskrav hvis formål er nettopp dette – å få flere ressurser ut av restavfallet slik at vi får ombrukt og materialgjenvunnet mest mulig. Foreløpig kan vi skyte en lang pil etter disse målene – se hva ståa er på vår sirkulære statistikkside: https://avfallnorge.no/sirkulaer/ligger-vi-an-til-a-na-malene

Vil det hjelpe å flytte avgiften et ledd fram og legge den på avfallsbesitterne som leverer restavfall til forbrenning, eller er det mer effektivt å flytte den dit avfallet oppstår, altså til dem som faktisk avgjør i hvilken beholder avfallet havner? Vi mener miljøkostnaden for avfallet bør treffe den som skaper avfallet. Forurenser betaler-prisippet må gjelde, og en avgift bør virke etter intensjonen, som er å prøve å styre eller redusere forbruket.

Miljødirektoratet anbefaler differensiert avfallsgebyr nettopp for å øke folks motivasjon til å kildesortere bedre. Enkelte kommuner har allerede innført ulike typer differensiert avfallsgebyr for sine innbyggere, men i en 2022-rapport fra Oslo Economics og Mepex konkluderes det med at de fleste variantene det opereres med i liten grad forventes å bidra til avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning. (https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2022/11/Rapport-Oslo-Economics-og-Mepex-differensiert-avfallsgebyr.pdf)

I et pågående prosjekt kalt “Slanke restavfallsposen” har Remiks avdekket at 67 prosent av innholdet i tromsøværingens restavfallsposer er feilsortert. Ståa er antagelig ikke så veldig annerledes ellers i landet. Forbedringspotensialet er altså stort.

Kan et differensiert avfallsgebyr utformes slik at det får en reell effekt på mengden restavfall? Det er utfordrende, da kommuner er underlagt kravet om selvkost. Dermed bør det diskuteres om en egen miljøavgift på restavfallet er løsningen. Den må også gjelde husholdningslignende avfall fra virksomheter.

«Hit them where it hurts», sies det. Vi mener det er nettopp det som må til for å få folk til å endre vaner og redusere restavfallet sitt. En miljøavgift på restavfall må merkes på lommeboka. Det må svi når man ikke kildesorterer skikkelig.