– Viktig at strømkrisa blir erkjent som en systemkrise

Seniorrådgiver i Norsk Fjernvarme Heidi Juhler Hun mener at de viktigste sakene for året som kommer er at strømkrisa blir erkjent som en systemkrise, og at myndighetene henter inn bred kompetanse utover det vanlige kraft og økonomi-miljøet.

LUDVIG GUNDERSEN 

– Økt oppmerksomhet for hele pakka, fra både miljøsiden, næringslivet, politikere, barn, studenter og forskere.

Slik starter seniorrådgiver i Norsk Fjernvarme Heidi Juhler med å oppsummere året som har gått når det gjelder klima, miljø og bærekraft.

LES OGSÅ: Dronninga av fjernvarme går av med pensjon: – Bruddet kan nok bli vanskelig

Kritisk til at fjernvarme ikke ble inkludert i strategien

Juhler har vært primus motor i bransjeorganisasjonen Norsk Fjernvarme i 23 år, først som daglig leder og det siste året som seniorrådgiver.

Selv med økt oppmerksomhet rundt bærekraft, påpeker Juhler at alle vektlegger klima, miljø og økonomi ulikt. Og hun synes det er vanskelig å se en god balanse når sektortenkning hindrer sektorer å samspille.

– Et glimrende eksempel er den viktige Sirkulærøkonomistrategien, som kom i juni og var et samarbeid mellom flere departementer, ledet av klimadepartementet.

Juhler reagerer nemlig på at den forrige regjeringen valgte å ikke inkludere gjenbruk av energi i strategien.

– Fordi det ble så vanskelig.

LES OGSÅ: Norsk Fjernvarme: – Skuffende at regjeringens strategi for sirkulær økonomi ikke hadde med gjenbruk av energi

Strømkrisen er en systemkrise

Juhler mener det har vært flere barrierer for det grønne skiftet i året som har vært. Hun legger til at energidepartementet kom ut med nye krav til gjenbruk av overskuddsvarme i energiloven, grunnet store mengder overskuddsvarme fra aktiviteten i samfunnet.

Overskuddvarmen kunne kommet godt med under dagens strømkrise, mener hun.

– Hvis kommunaldepartementet ikke hadde lempet på krav til gjenbruk av varme i bygg, slik at utbyggere har bygget med elektrisk oppvarming de siste fem åra.

Dette er billig for byggenæringen, men dyrt for forbrukere, som nå betaler prisen, mener Juhler.

– På toppen av denne har kommunaldepartementet foreslått å droppe krav til skorstein i boliger, slik at folk heller ikke skal få fyre med ved. Her må flere enn meg protestere. Det er dagens strømkrise, som er en system-krise som vil bli husket på linje med Covid.

SE HELPDESK: Hvor går veien videre for fjernvarme og kjøling

Ikke glad i bærekraftsbegrepet

Til spørsmål om hva hun mener de største seierne for bærekraft i 2021 har vært, svarer Juhler først at bærekraft som begrep er tvetydig, og at «alt» kan dyttes inn i begrepet.

– Da kan det lett bli intetsigende eller kun til pynt, mener Juhler.

Hun er heller fan av svenskenes «holdbarhet».

– Det svenske begrepet «holdbarhet» virker nærere, fordi det ikke er brukt opp enda, mener hun.

Når det kommer til selve bærekraftsutviklingen i året som har vært, mener hun skjerpede krav i regelverket innenfor klima og miljøområdet, og beredskap og bekjempelse av miljøkriminalitet, har vært viktig.

SE HELPDESK: Aksjonerte mot avfallssmuglere

Sårbar forsyning

Flere aktører i fjernvarmebransjen har tatt til orde for at fjernvarme spiller en sentral rolle i det grønne skiftet, men at dette ikke alltid kommer like bra frem.

Juhler mener at strømkrisen har vært en viktig påminnelsen om at forsyningen av energi er sårbar, og at det trengs flere ressurser som ikke er avhengig av vær og areal.

– Som fornybar termisk produksjon og infrastruktur som gir en mer robust forsyning, og gjenbruk av ressurser er alltid mest holdbart.

Hun mener at de viktigste sakene for året som kommer er at strømkrisa blir erkjent som en systemkrise, og at myndighetene henter inn bred kompetanse utover det vanlige kraft og økonomi-miljøet.

– Dette gjelder både for den pågående kraftutredningen, og for det kommende Klimautvalg 2050, som skal levere ny klimamelding i 2024. Det er ofte vanskelig å se slike prosesser i sammenheng, men akkurat dette er et eksempel på bærekraft, mener Juhler.

Vil ha konkurransen mellom norske byer

Juhler mener EU har vist hvordan byer og regioner kan gå foran som eksempler på godt klimasamarbeid mellom næringer og kommunen.

– En by har ulike ressurser og industrielle klynger som sammen kan finne sin beste praksis med god infrastruktur i bunnen–  og noen norske byer er i gang med dette. Jeg vil gjerne se en konkurranse mellom norske byer i miljø og klimasamarbeid.