Leder Ukeslutt
Hvem bør ta ansvaret for å måle hvor sirkulær norsk økonomi faktisk er? Foto: Circular Norway

Hjelp vi skal måle – men hvor er instrumentet?

Hvem bør ta ansvaret for å måle hvor sirkulær norsk økonomi faktisk er?

Da tidligere klima- og miljøminister Rotevatn lanserte regjeringens sirkulære strategi på Den Store Sirkulærkonferansen 2021 i juli i år ble den møtt med blandede reaksjoner – men likevel satt den en tydelig kurs for Norge: Økonomien skal bli mer sirkulær.

Sirkulærøkonomi er langt fra bare et verktøy for å nå klimamålene. Flere rapporter peker også på et enormt potensiale for verdiskaping ved at ressurser utnyttes bedre i den norske økonomien.

I en rapport fra Nordic Innovation anslås det at opp mot 1.286 milliarder norske kroner kan tjenes inn innen 2030 i Norden hvis sirkulærøkonomi blir implementert i stor skala. En SINTEF-studie fra januar viste også til flere milliarder i inntekter, og flere titusenvis av nye arbeidsplasser i Norge.

Man må ikke være ekspert i orientering for å forstå at man først må vite hvor man er, for å sette en kurs dit man ønsker å komme. Og i 2020 viste en rekke aktører fra næringslivet, med Circular Norway i spissen, hvor landet lå. I deres kartlegging The Circularity Gap Report Norway kom det frem at den norske økonomien bare var 2,4 prosent sirkulær.

Rapporten har blitt brukt i en rekke medier, rapporter og politikerne har brukt jumboplassen til Norge flittig i sin tale.

Denne uken ble det dog kjent at Circular Norway ikke har prioritert å få finansiert en ny rapport. Selv om de ikke utelukker flere kartlegginger i fremtiden, står Norge nå uten både et måltall og ikke minst et verktøy for å måle sirkulær framgang i 2021.

Er dette så farlig? Ja, mener Cnytt.

Nå skal Barth Eide videreutvikle Rotevatns strategi. En ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall, hevder regjeringen. Slik skal de også sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.

Men for å realisere potensialet som blant annet Nordic Innovations rapport viser, må man ha data. Dette er noe rapporten også viser som en av de største barrierene: «Med riktige insentiver, kan nordiske selskaper akselerere det globale skiftet til en sirkulærøkonomi, underbygget av data», heter det i rapporten.

For at samfunnet og næringslivet utallige prosjekter og initiativ skal få en vesentlig effekt, mener Cnytt det behøves et måleinstrument som kan tallfeste hva som skjer i Norge, hvor mye – og ikke minst hva som bør korrigeres.

Barth Eide har uttalt at klimautslippsbudsjetter skal brukes som styringsinstrument for framtidige budsjetter. Her vil ministeren legge stor vekt på å bidra til at regjeringen får utviklet en metodikk som gjør at de i større grad kan anslå framtidige utslippskutt.

Cnytt utfordrer ikke bare myndighetene, men også næringslivet på spørsmålene:

  1. Burde sirkularitet legges inn i statsbudsjettet, på lik linje med klima?
  2. Hvordan skal vi måle og tallfeste sirkularitet?
  3. Hvem skal ta ansvaret for at det blir gjort?

Vi tar gjerne i mot innspill, for skal det måles behøves det et måleinstrument.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

– Er dette god klimapolitikk?

Fredrik Aarskog, TECO 2030
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.