Mer klimagasser i atmosfæren i 2020 enn noen gang før

Karbondioksid, metan og lystgass ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge i 2020, melder Miljødirektoratet.

Redaksjonen

– Selv om mange land setter seg ambisiøse klimamål, trenger vi klimatiltak i stor skala allerede nå. Vi ser fortsatt ikke tegn til at klimatiltak hittil har ført til at de globale konsentrasjonene av klimagassene i atmosfæren flater ut, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en melding.

LES OGSÅ: EU stiller strenge krav til petroleumssektoren: Forbyr fakling

Nye rekordnivåer i 2020

Målinger av klimagasser i atmosfæren på Svalbard og Birkenes viser at konsentrasjonen av alle de viktigste klimagassene, karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), økte til nye rekordnivåer i 2020. Dette på tross av at pandemi og nedstengninger førte til at de globale utslippene av CO2 gikk ned i 2020.

Konsentrasjonen av metan i atmosfæren over Norge har aldri økt så raskt.

– Jo høyere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren er, jo «tykkere blir dyna rundt jorda» som holder varmestrålinga tilbake. Det er dette som fører til global oppvarming. Derfor gir den verdensomspennende målinga av klimagasser i atmosfæren svært viktig kunnskap for politikere og for forskerne verden over, sier Ellen Hambro.

LES OGSÅ: EUs dokument om fakling: OED sier det blir feil å spekulere på eventuelle konsekvenser

Ekstrem økning i metan

I motsetning til CO2, har metan relativt kort levetid i atmosfæren og utslippskutt vil dermed ha rask effekt, opplyser Miljødirektoratet.

Det har aldri før blitt målt så høye konsentrasjoner av metan på de norske målestasjonene som i 2020. Konsentrasjonene har heller aldri økt så raskt som fra 2019 til 2020.

– Vi er usikre på årsaken til at metannivåene øker, men vi vet at metan både har store menneskeskapte- og naturlige kilder. Store naturlige kilder til metanutslipp påvirkes av klimaendringene. Eksempler er permafrost som tiner og endringer i våtmark på grunn av nedbørsendringer. Slike mekanismer kan starte en kjedereaksjon som kan presse Parisavtalens mål utenfor rekkevidde, forklarer Cathrine Lund Myhre, seniorforsker ved Nilu.

Metans naturlige kilder er blant annet våtmarker, vulkaner og tinende permafrost. Mens menneskeskapte kilder er blant annet olje- og gassinstallasjoner, rismarker og drøvtyggende husdyr.

Målingene i atmosfæren over Norge har noe høyere metannivåer enn middelverdien man får ved å se på målinger fra hele verden, fordi de fleste metanutslipp skjer på den nordlige halvkule.

LES OGSÅ: EUs metan-regelverk: – Norge er godt forberedt