Kjøpte opp underleverandør: Styrker sirkulærøkonomien og åpner nye markeder
Norengros K. J. Brusdal AS kjøpte opp underleverandør. Slik styrker de sirkulærøkonomien i selskapet samtidig som de spiser seg inn i nye markeder.
Sirkulærøkonomi betyr å utnytte ressurser smartere, mer effektivt og lenger. For å bli mer sirkulær må virksomheter jobbe tettere på kryss og tvers av sine såkalte verdikjeder, som vil si de ulike stadiene produkter gjennomgår i løpet av sin levetid, fra uttak av råmaterialer til det ender opp som avfall.
LES OGSÅ: HELPDESK: Torsdag klokken 12: Av hvem og hvordan skal avfallet transporteres i fremtiden?
Gjorde oppkjøp av underleverandør
Norengros K. J. Brusdal AS har lenge jobbet for å bli mer sirkulære og kunne i 2018 regne seg selv som klimanøytrale. Et år før hele kjeden Norengros, som er Norges største leverandør av forbruksvarer til privat og offentlig sektor ble det.
Daglig leder i Norengros K. J. Brusdal, Ruth Brusdal, forteller at det har vært et omfattende arbeid, som innebærer alt fra miljøsertifiseringer gjennom Miljøfyrtårn og senere ISO-sertifisering på 9001 og 14001, innkjøp av nullutslippskjøretøy og miljømerking av produkter.
I 2021 kjøpte de også underleverandøren Maskinservice Vest AS (MSV) som utfører service og salg av maskiner innen moppevask, vaskeri, storkjøkken og skyllerom.
Det er salgssjef Rune Nordtvedt som skal bygge opp å lede denne avdelingen.
– Et viktig steg i Norengros Brusdals vekst og bærekrafts-strategi, mener Ruth Brusdal, som er svært glad for å ha fått med seg Rune på laget.
LES OGSÅ: Faser inn gass og batteri på kystruten
Styrker sirkulariteten i selskapet
Som grossist tilbyr og distribuerer Norengros Brusdal drøyt 15.000 forskjellige forbruksvarer innenfor emballasje, tørk og renholdsprodukter, kontor og datarekvisita, storhusholdning og møbler og inventar.
Ved oppkjøpet av MSV utvider de sine forretningsområder til å gjelde service, reparasjon, vedlikehold og utlån av maskiner og utstyr. I tillegg bygger de og en egen avdeling med ulik fagkompetanse innenfor elektronikk, montasje, tekniske kontroller, møbelmontering og reparasjon
– Slik kan vi gjennomføre ulike former for vedlikehold, service og montering uavhengig av produktgruppe. På denne måten vil sirkulærøkonomi-strategien kunne gjennomføres også på kjøp og salg av møbler, og service, vedlikehold og reparasjon som en del av vår totalleveranse på møbelprosjekt.
Utvidelsen av portofolioen gjør selskapet det enklere å sørge for at kundene deres reparerer heller enn å kaste maskiner og annet materiell hvis det blir ødelagt. Slik kan de bidra til å kurve forbruket hos kundene sine, som gir en god klimagevinst – det samme gjelder egen lommebok.
LES OGSÅ: 91 prosent av Geminors avfall til forbrenning
Kan gjøre god business av sirkulærøkonomi
I tillegg til å spise seg inn på et nytt marked, kan K. J. Brusdal også holde på kundene sine lenger, ved å ha kontroll over hele verdikjeden fra salg til reparasjon og service. Brusdal er dog ærlig på at bærekraft og god økonomi ikke alltid er synonymt.
Hun sikter blant annet mot det offentlige som stat og kommuner, der anbudskonkurranser fortsatt ofte vinnes på pris til fordel for bærekraftskrav.
Brusdal mener dog at det vil komme store omveltninger, blant annet på grunn av EUs strenge klima- og miljøkrav.
LES OGSÅ: – Biogass vil gi en vesentlig forsyningssikkerhet
Viktig å ta kontroll over verdikjedene
Med EUs taksonomi i anmarsj, som vil definere hva som er miljøvennlige virksomheter og ikke, og det tilspissede fokus på bærekraft i offentlige anbud, mener flere at bærekraftig drift vil være avgjørende for virksomheter fremover.
Blant annet administrerende direktør Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, som tidligere uttalte til Cnytt.no at omstillingen til sirkulærøkonomi vil kunne bli avgjørende for om selskap overlever i fremtiden.
– De børsnoterte selskapene med over 500 ansatte må forholde seg til taksonomien fra nyttår, men jeg tror også dette vil påvirke de mellomstore og små virksomhetene. Når de store selskapene blir målt på bærekraftig aktivitet, tar det nok ikke lang tid før de vil forlange det samme av hele sin verdikjede, sier Ytreberg.
Ruth Brusdal sier seg enig. Mens bankene gjennom taksonomien kan nekte å gi ut lån til virksomheter som ikke regnes som bærekraftige, kan store bedrifter nekte å kjøpe varene til underleverandører som ikke driver bærekraftig.
– Jeg tror de store selskapene som ikke setter krav, og underleverandørene som ikke følger kravene, ikke har livets rett. Vi er nødt til å piske hverandre frem. Om det offentlige stiller krav til leverandører, og leverandører stiller krav til produsenter vil vi få en dominoeffekt som vil rekke hele veien til forbrukerne, mener Brusdal.
LES OGSÅ: Atea Norge bruker Apple-robot: Kan gjenvinne 200 mobiler i timen
Start i det små
Brusdal forstår godt at det kan virke svært utfordrende for flere selskaper og skru forretningsmodellene sine etter de store bærekraftsbegrepene som kommer haglende fra både Brussel og norske myndigheter.
Hennes beste tips er at det enkle ofte er det beste: start med det du kan.
– For å engasjere de ansatte lagde vi en brosjyre med ti ting som ansatte i selskapet kunne gjøre for å forebygge utslipp, som å spise opp maten sin, skru ned varmen og sykle til jobb. Det høres banalt ut, men selv små grep hjelper, mener hun.
– Vi ønsker at bærekraft skal være bedriftens drivkraft og kultur og da kan det være smart å ikke begynne i det store, men i det små.
Å rydde opp i egne utslipp som avfall, energibruk og drivstoff er også viktige grep. Noe som kan gjøres ved hjelp av ISO-sertifisering, Miljøfyrtårn eller andre organisasjoner.
Videre anbefaler hun å bli med i nettverk med andre aktører.
– Der du kan dele og få kunnskap av andre engasjerte. Vi ble med i Klimapartnere, som var veldig aktive på Vestlandet, forteller Brusdal.
Det aller viktigste, mener Brusdal, er at man som selskap viser et genuint engasjement.
– Engasjementet bør først komme fra ledelsen, og deretter tildeles andre ansatte eller ledere som ønsker å engasjerer seg i dette. Det er vanskelig å bare putte oppgaven på en ansatt med mange andre oppgaver fra før.
LES OGSÅ: – Kommunale selskaper er avhengig av investeringsstøtte for å nå krav til materialgjenvinning
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!