Vil bli mulig å gjøre automatiske innkjøp direkte fra kjøleskapet
Matsvinn koster næringen og industrien 7,8 milliarder kroner. Matvett AS mener teknologiutvikling er et svært viktig verktøy for å hindre at mat blir kastet.
Mat er langt fra bare barnemat. Fra frøet blir satt i jorda til frukt og grønt kommer på tallerkenen finnes det flere store utfordringer.
– Det produseres nok mat til å brødfø alle, men fremdeles legger 690 millioner mennesker seg sultne hver kveld. Det er ikke greit, her må vi rett og slett gjøre en bedre jobb, sier bærekraftsjef i Atea, Elisabeth Nissen Eide.
Blockchain-teknologi er enkelt forklart en informasjonskjede som ikke kan endres, og informasjonen som ligger der, kan dermed stoles på av den som leser den.
– Det gjør det mulig for oss forbrukere å ta bærekraftige valg, som igjen påvirker matprodusenten til å produsere maten mer bærekraftig, forklarte Eide.
LES OGSÅ: Velger butikker som tar matsvinn på alvor
Positiv til teknologien
Matvett AS opplyser at det ble kastet mer enn 417.000 tonn spiselig mat i Norge i 2019. Det tilsvarer et verditap på om lag 20,7 milliarder kroner.
Tapet i matindustrien og dagligvarehandelen er i størrelsesorden 7,8 milliarder kroner, viser tall fra 2021.
Matvett AS mener det finnes flere tiltak for å redusere svinnet, blant annet ved å skaffe bedre informasjon om lagring og bruksområder for produkter og økt samarbeid og deling av data mellom verdikjede-leddene. Blockchain er allerede i bruk hos flere aktører for å få til nettopp dette.
– Blockchain-teknologi som bidrar til større sporbarhet og kontroll på matvarers kvalitet, temperatur også videre, i hele verdikjeden, er viktig for å forebygge at også matsvinn oppstår, forteller Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett AS.
LES OGSÅ: Rekordhøy aktivitet hos matsvinnbekjemperne Too Good To Go
Allerede i bruk
Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn og samarbeider på vegne av over 22.000 bedrifter deres rundt 307.000 ansatte.
Schrøder forteller at blockchain allerede er tatt i bruk hos flere produsenter i Norge. Blant annet for for å sikre riktig temperatur og lagring underveis.
– Keep-it som REMA1000 benytter er et slikt temperaturstyringsverktøy og gir sanntidsholdbarhet på matvarer uavhengig av datomerking. Vi vet også at det foregår ulike forskningsprosjekter der blockchain-teknologi er tema, blant annet hos Nofima.
LES OGSÅ: Holdbart har funnet gull i matsvinn
Kombinerer strekkode og holdbarhet
Sammen med GS1, som blant annet står bak strekkoden, har Matvett igangsatt et prosjekt for å sikre at holdbarhetsdato inkluderes i strekkoden på relevante matvarer.
– Dette vil føre til økt kontroll på matvarers holdbarhet i butikk som bidrar til mindre matsvinn, muliggjør automatisk varsling på varer som nærmer seg utløpsdato og vil på sikt også kunne sikre at forbrukerne får bedre oversikt i kjøleskap, sier Schrøder.
Dette vil skje ved å koble på en smartsensor som skanner holdbarhetsdato på varer på vei inn i kjøleskapet og som varsler om at maten må spises.
– Etter hvert vil det også bli mulig å gjøre automatiske innkjøp direkte fra kjøleskapet uten å involvere mellomledd ved å koble «smarte kontrakter» med «internet of things».
LES OGSÅ: Coop: Årlig matsvinn på 1,6 milliarder
Kuttet matsvinn med 18 prosent
Høsten 2019 innførte Meny i samarbeid med Norfersk, strekkoder med holdbarhetsdato for noen utvalgte ferske kjøttprodukter blant deres egne merkevarer.
Den nye strekkoden inneholder både varenummer, dato, vekt og partinummer og alle skannere i butikkene har blitt omprogrammert for å kunne lese den nye koden.
Av 14 produkter som var inkludert i testen ble matsvinnet redusert med 18 prosent tilsvarende 2019, målt i kroner.
– På sikt er matbransjen enige om å ta i bruk en felles standard med 2D-koder, som QR-koder eller lignenden. GS1 Norway jobber videre med dette i dialog med matbransjen og STAND. Dette sammen med kunnskapsheving om blant annet holdbarhetsmerking og bruk av supplerende merking som «Best før – ofte god etter» er vesentlige tiltak som vil bidra til å forebygge matsvinn.
LES OGSÅ: Slik jobber Oslo med å øke innsamlingen av matavfall
Flere jern i ilden
Andre eksempler fra Norge er et stekeplan-verktøy som Meny har tatt i bruk. Dette skal sikre at det ikke produseres mer brød per dag i butikk enn det som selges. Dette gjøres ved å benytte historiske data og sanntidsdata fra enkeltbutikker.
Målet med prosjektet er å redusere brødsvinnet med 30 prosent, tilsvarende en million brød per år. På sikt er målet en reduksjon opp mot 50 prosent. Ifølge kjeden selv er en million brød spart, betyr 600 tonn redusert CO2-utslipp.
– Dette har allerede ført til betydelig mindre matsvinn, forteller Schrøder.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!