Norad skal styre bistanden etter bærekraftsmålene

Fra 2015 til 2020 økte midlene Norad forvalter fra rundt 4,7 milliarder til nærmere 19 milliarder: – Vi har mye klimarettet bistand i Norge så det er viktig for oss å bruke midlene godt og å ta miljø inn i alle delene av bistanden, sier Norads direktør.

Ludvig Gundersen 

Denne uken lanserte Direktoratet for utviklingssamarbeid den nye strategien «Norad for fremtiden», som setter en ny kurs for store deler av de norske bistandsmidlene. Strategien ser mot 2030, året da FNs bærekraftsmål skal være nådd, og fastslår at bærekraftsmålene vil være rammen for Norads arbeid fremover.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell forteller at målene krever en felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia – i Norge og i alle land.

LES OGSÅ: ZERO foreslår nytt klimafond som skal bygge grønn energi i utviklingsland

– Vi må alle stille opp, det er rett og slett en dugnad. Klimaendringene og tap av naturmangfold får særlig store konsekvenser for mange fattige land. Verdensbanken anslår at antallet fattige kan øke med 100 millioner innen 2050 bare på grunn av klimaet, forteller Solhjell til Cnytt.no.

Må være i tråd med Parisavtalen

I den nye strategien vektlegges det at Norad skal være en sentral partner innen bærekraftig utvikling og bidra til en grønnere verden. Klima og miljø skal integreres i alt arbeidet de gjør, og være førende for inngåelse av nye partnerskap og initiativer.

Solhjell opplyser at dette betyr at samarbeid og prosjekter som ikke er i tråd med blant annet Parisavtalen vil bli ekskludert fra å motta bistandsmidler.

– Det handler om å bruke bistanden til å hindre klimaendringer og kutte utslipp, forteller han, og legger til:

– Og å stille krav til donorer og samarbeidspartnere om at de skal vektlegge miljø i alt de gjør.

På denne måten vil Norads oppdrag i større grad handle om å jobbe preventivt mot fattigdom, ved å kurve effektene av klimaendringene.

– Hvis vi nå kan hindre de verste klimaendringene så kan vi spare mange liv og mye lidelse i framtiden, mener Solhjell.

LES OGSÅ: Kan Norge gå over til smultringøkonomi?

Vil hjelpe andre land ut av «Oljeeventyret»

Solhjell trekker blant annet frem programmet «Olje for utvikling» som Norad etablerte i 2005. Formålet med programmet er å bistå samarbeidsland med å forvalte olje- og gassressurser på en måte som fremmer bærekraftig økonomisk vekst og velferd.

– Olje for utvikling er ikke et program for å utvinne mest mulig olje. Det er et program for å støtte land som har olje og gass til å lage godt lovverk og sørge for at pengene går til befolkningen, sier Solhjell.

LES OGSÅ: Europaparlamentet godkjenner grønt restitueringsfond

Gjennom «Olje for utvikling» har Norge blant annet hjulpet Øst-Timor med å bygge opp et oljefond etter den norske modellen.

– Nå vil vi gjøre om dette til et energi- og klimaprogram, med fokus på å utvikle fornybar energi og gode energiløsninger, sier Solhjell.

Må styrke kunnskapen

I strategien står det også at «fakta har makta» og at innsikt og forståelse basert på forskning og annen kunnskap alltid skal brukes, og trumfer tradisjon, rutine eller etablerte forestillinger.

Solhjell understreker at dette ikke betyr at Norad har styrt bistandspengene på ren tradisjon og forestillinger til nå.

LES OGSÅ: EU vil kutte 55 prosent utslipp innen 2030: – En historisk begivenhet

– For bare fem år siden forvaltet vi litt over fire milliarder av bistandspengene til Norge, nå vi rundt 19 milliarder. Da øker ansvaret for å bruke disse pengene godt.

Solhjell forklarer at når politikerne setter retningene, mot blant annet klimamålene, må Norad ha mer kunnskap og bruke kunnskapen systematisk slik at de får mest mulig verdi ut av midlene.