Nyheter
Marius Holm, daglig leder i Zero. Foto: Miljøstiftelsen Zero

 

 

 

 

ZERO foreslår nytt klimafond som skal bygge grønn energi i utviklingsland

Foreslår nytt fond i regi av Nordfund som kan ha opp mot 250 milliarder til å investere i ren energi i utviklingsland.

Miljøstiftelsen Zero foreslår nytt fond for å hindre at nye kullkraftverk bygges verden over.

Stiftelsen viser til at kullkraft står i dag for 30 prosent av klimagassutslipp, samtidig står kullkraft for 90 prosent av alle nye kraftverk som planlegges i utviklingsland.

– Selv om mange investorer trekker seg ut av kull er det fortsatt dem som opprettholder kapitalen i bygging av nye kullkraftverk, sa nestleder Dagfrid Forberg i Zero under presentasjonen av rapporten hvor det nye fondet presenteres.

– Vi foreslår å etablere et nytt statlig klimafond for å investere i utviklingsland i energi som kan ha stor effet på klima, fortsatte Forberg.

HER KAN DU LESE HELE RAPPORTEN

En kvart billion

Fondet er basert på Nordfund, og å ha Nordfund som forvalter.  Det er foreslått å hete Nordfund Klima.

Zeros nestleder Dagfrid Forberg la fram rapporten med forslag til nytt klimafond. Foto: Alexander Eriksson / ZERO

Kapitalen hentes fra statskassen og det må stilles krav til avkastning på linje med Oljefondet. Det er også behov for at Nordfund stiller som garantist.

Zero ser for seg at dette ordnes over flere faser:

I den første fasen etableres et nytt klimafond med 25 milliarder kroner over fem år som skal gå til investeringer i fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende markeder med stor andel kullkraft.

Dette fondet avsettes så som en kommersiell investering med avkastningskrav. I tillegg overføres 6 milliarder kroner fra Nordfunds egenkapital til fondet som tapsavsetning.

I fase to hentes privat kapital inn. Ifølge rapporten er målet å få private investorer i Norge og internasjonalt til å samarbeide med 70 milliarder kroner.

Dermed vil fondet kunne være på 100 milliarder kroner til sammen.

20 prosent av kapitalen i fondet avsettes til en såkalt førstetaps-mekanime som skal dekke opp for de mer risikoaverse  kapitalklassene i Fornybarfondet.

LES OGSÅ: UTSLIPPSTALLENE: Dårlig nytt for grønn vekst, mener Rotevatn

Bidrar til kraftige kutt

Fondet er tenkt å delta med egenkapital, lån og garantier i enkeltprosjekter. Med finansiering gjennom lån er målet å kunne utløse til sammen 250 milliarder kroner til fornybarprosjekter.

– Lykkes satsingen med å utløse en investeringsramme på rundt 250 milliarder kroner over fem år, kan den bidra med opp mot 25 GW fornybar energi, erstatte rundt 25 kullkraftverk og bidra til å redusere utslipp av CO2 med 40–50 millioner tonn per år. Det tilsvarer opp mot Norges årlige utslipp på om lag 50 millioner tonn CO2 per år, heter det i rapporten.

Målet er så at den norske kapitalen kan selge seg ned i prosjektene for å bli avløst av lokale investorer.

LES OGSÅ: CO2-utslippene tilbake på topp: – Business as usual

Åpenbare muligheter

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sa under konferansen at han ser gode modeller for investeringer i rapporten

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein stiller seg positiv til fondet. Foto: Gjermund Øystese, KrF

– Mulighetene er åpenbart til stede. Det er helt åpenbart at avkastningsmulighetene er der, sa statsråden og sa at utregningene som gjennomføres nå vil vise hvilke muligheter til investeringer staten vil ta.

Ulstein gjorde det klart at det behov for å investere annerledes. Og med utslipp som igjen er på vei opp igjen, er dette et naturlig område å investere i.

– De kommersielle interessen vil trekkes i denne retningen. Det er riktig tidspunkt å se på dette, sa han.

Zero har også foreslått at Norads olje for utvikling endres og viser til at dette er for en annen tid. De vil heller ha klima og energi for utvikling.

Det er riktig tidspunkt å se på dette. Det her med klima og energi for utvikling bekrefter i stor grad det vi og Norad jobber med. Det er viktig at vi kommer ut av reformprosessen med nye muligheter, og at vi ikke låser i det som allerede skjer. Vi må bidra så langt vi kan. 

LES OGSÅ: Miljøkrisen står på dørterskelen: – Jorda kan reddes om vi handler raskt

Aktuell investering

Under presentasjonen forsøkte Zeros daglig leder Marius Holm å få direktør for samfunnsansvar Heidi Finskas i KLP på ballen med hvor store summer de kunne se for seg å gå inn med i et slikt fond.

Direktør for samfunnsansvar Heidi Finskas i KLP mener det tenkte fondet kan være aktuelt for pensjonsfond. Foto: KLP

– Jeg tør ikke si eller love beløp overhode, men helt klart et potensiale her, gjorde hun klart.

Finskas viste til at strukturen gjør det praktisk og gjennomførbart for private fond. Men, sa hun, det er viktig at det ikke bare er de fattigste landene fondet går inn i, men også så etter andre områder. 

– Det er få norske investorer som er inne i slike investeringer, men timingen er god og flere er interessert. Initiativet vil kunne få flere andre investorer over kneika, sa hun. 

KLP-direktøren sa at dette også vil kunne passe andre pensjonsfond. Det kommer an på hva de er opptatt av i investeringene sine. 

LES OGSÅ: Bill Gates: – Karbonnøytralt er et eventyr

Mulig avkastning

Blant innlederne var generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp. Som var opptatt av at dette ikke må gå på bekostning av annen bistand. Den tidligere statsråden så likevel at fondet har store muligheter.

– Jeg tror dette har et forslag som kan ha sjanse til å bli gjennomført. Dette er noe Norge har mulighet til å gjennomføre. Det er snakk om politisk vilje, sa Høybråten og la til:

– Her er det mulig avkastning å hente for norske skattebetalere.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

– Dette er musikk i våre ører

Ingebjørg T. Wilhelmsen, Norsk Hydrogenforum

– Et godt utgangspunkt for klimakutt

Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.