Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Nyheter
Finansbyråd Einar Wilhelmsen. Foto: Oslo kommune

Oslo kommune vil ha større innflytelse over byggeplasser

Oslo kommune mener staten stiller for slappe krav. Kommunen vil ha mulighet til å stille krav til byggeplasser som ikke er deres.

– Oslo kommune står bak 20 prosent av byggeplassene i byen, resten er statlig eller privat. Kommunen må få lov til å regulere utslippene på disse byggeplassene, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Wilhelmsen var sammen med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med i første økta under IKT-Norges anskaffelseskonferanse torsdag.

– Vi opplever at staten stiller slappere krav enn Oslo kommune. Det betyr at staten er med på å premiere dem som setter seg på gjerdet og ikke investerer, de som derimot investerer priser seg ut av konkurransen. Vi ønsker at staten stiller de samme kravene som kommunene. Og vi ønsker å få lov til å regulere og å stille krav, sa finansbyråden.

LES OGSÅ: 93 prosjekter får støtte fra Grønn plattform

– Stor muskel

Wilhelmsen pekte på at byggeplasser er en stor kilde til klimautslipp. Derfor mener han at kommunene må få stille krav også til byggeplasser i kommunen som andre instanser står bak.

Oslo kommune handler for rundt 30 milliarder kroner hvert år.

– Det er en diger muskel vi kan bruke for å påvirke samfunnet, åpnet Wilhelmsen sitt innlegg.

– Denne muskelen kan brukes til å påvirke verden gjennom å sørge for at nye løsninger kommer på plass. Vi kan etterspørre dem.  Anskaffelsene våre skal være sosialt ansvarlige, og de skal være grønne. Må også tenke på at det skal være kostnadseffektive. Og at anskaffelsen bidrar til å løse problemet. 

Oslo kommune ønsker at deres byggeplasser skal være fossilfrie og uten utslipp. Verdens første utslippsfrie byggeplass fant sted i byen for noen år siden.  Nesten tre av fire kjøretøy i kommunen er utslippsfrie, viste Wilhelmsen til. Dette er resultater av strategien for innkjøpsordningen som ble innført i 2017.

– La oss si at en skole skal være utslippsfri, kommer du med en annen løsning, ja da er du ute.

Finansbyråden gleder seg, sa han, til de første anbudene hvor kommunen etterspør produkter som kan repareres. Han ser fram til å bruke muskelen hvor kommunen ber om produkter som kan ombrukes. 

LES OGSÅ: Etterlyser grønn industriavtale

– Å stille tydelige krav

Større enn Oslo kommune i innkjøp er selvsagt staten. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn drøftet regjeringens klimaplan og koblet denne inn mot anbud.

– Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, sa statsråden og la til at regjeringen blir holdt ansvarlig for jobben de gjør.

Offentlige innkjøp, forklarte statsråden, vil ha en estimert effekt på kutt av 3 millioner tonn CO2 de neste ti årene.

–  Å stille tydelige krav kommer til å bidra til det, sa han.

Rotevatn viste til forslaget om økt CO2-avgift, som langt på vei har fått mest oppmerksomhet blant regjeringens klimaplan-forslag. Denne mener han også vil bidra til å kutte mest i utslippene. Men, understrekte han, det handler ikke om å få penger inn i statskassen. Det handler om å gi et langsiktig prissignal.

– Det er et sterkt insentiv for å investere i grønne løsninger og grønn teknologi. Vi skal gi pengene tilbake igjen slik at i sum kommer like godt ut, men at de som investerer grønt kommer aller best ut. 

LES OGSÅ: I dag sletter 20.000 ansatte eposter for å redusere klimautslipp

Her kommer kravene

Rotevatn holdt så en kronologisk presentasjon om når krav stilles om til utslippsfrie innkjøp i offentlig transportsektor. I 2022 – innkjøp av personbiler og varebiler med nullutslipp. Og i 2025 – alle bybusser

– Vi som stat kommer til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for økte kostnader knyttet til anbudene.

I 2023 gjelder dette også for ferger, i 2024 for havbruksnæringen og i 2025 for hurtigbåter.  Samme år skal også byggeplasser være fossilfrie. 

Dernest kommer biodrivstoff og økte omsetningskrav. Det må være bærekraftig, forklarte Rotevatn, slik at det bidrar til utslippskutt og en effektiv sirkulærøkonomi.  

– Jeg opplever at næringslivet mener at tøffe klimakrav er bra for utviklingen. Det grønne skiftet skaper ikke dårligere liv, men bedre.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Avfallshåndtering er nøkkelen til en bærekraftig fremtid

Tore Fløan, Ecopro
Geir Tore Leira/Asle Hasselvold, Innherred Renovasjon/Midtre Namdal Renovasjon
Kommersielle partnere