Kan Norge gå over til smultringøkonomi?

Professor Kate Raworth mener vi må tenke nytt om hva vekst og velstand er i det 21. århundre. Ikke bra nok å bare hige etter økonomisk vinning.

Ludvig Gundersen 

Det kanskje mest omtalte teamet under årets Norad-konferanse var de forsvinnende få investeringene i utviklingsland. I følge en ny analyse utført av Norad er bare 3,5 milliarder av de totalt 1.500 milliardene av norsk næringslivs og privat sektors investeringer i utlandet gjort i de 29 fattigste landene i verden. 

– Det er fryktelig lavt. Vår analyse viser en veldig liten andel av de norske investeringene, kun 0,23 prosent er investert i lavinntektsland, fortalte hovedforfatter av rapporten og seniorrådgiver i Norad, Erik Feiring. 

Selv om man tar med de neste 50 landene på lista – lavere mellominntektsland – er det kun snakk om investeringer på 51 milliarder. 

– Det er fortsatt veldig lavt når man sammenligner med at det er behov for 3.500 milliarder dollar i investeringer det neste tiåret, sa Feiring. 

LES OGSÅ: EU varsler sterk satsing på bærekraft 

Ifølge Feiring opplyser OECD at det kreves 3.500 milliarder dollar i ekstra investeringer i utviklingsland og fremvoksende økonomier for å nå bærekraftsmålene innen 2030. I tillegg ser Norad indikasjoner på at private investeringer faller. 

I sterk kontrast ligger norsk bistand på rundt 40 milliarder kroner i året, og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell oppfordret næringslivet til å slå bistanden og å investere verdens fattigeste land.  

Ifølge rapporten må norske bedrifter og privatpersoner investere i utviklingsland for at Norge skal gjøre sin rimelige del av jobben med å finansiere bærekraftmålene. Og Norads tallknusere har regnet seg frem til at det er behov for omtrent 20 milliarder kroner i friske penger hvert år frem til 2030. 

LES OGSÅ: Ingen foreliggende CO₂-krise i Norge 

– Det aller viktigste er hva landene selv gjør med hensyn til skatteinntekter og privat sparing, men pengestrømmer fra utlandet kan spille en avgjørende rolle, sa Erik Feiring tidligere i en pressemelding. 

Verden trenger smultringøkonomi 

Årets konferanse tok ikke bare for seg hva Norge kan gjøre for utlandet, men også hva vi kan gjøre her i Norge.

– Det 21. århundre har startet med gjentatte kriser fra finansiell nedsmelting i 2008, vi lever i en tid med klima og økologisk sammenbrudd, og den siste tiden under covid-nedstenging. Disse krisene rammer med skarp ulikhet mellom kjønn, rase, rikdom og makt – det globale sør og det globale nord. Men, det jeg tror alle har til felles er at de stammer fra systemene våre som er basert på endeløs utvidelse, sa Kate Raworth professor ved Amsterdam University of Applied Sciences. 

LES OGSÅ: Norsk Tipping: – Bærekraft er ikke bare miljø 

– Hvis du sikter på å bruke jordens ressurser, olje, gass, materialer og mineraler, skaper vi klima- og økologisk sammenbrudd, og hvis vi grenseløst ekspanderer bosetninger ut dyrelivområder, og reiser kontinuerlig mellom land skaper vi forhold for smitte av zoonotiske sykdommer og pandemier, sa hun videre. 

Endrer definisjonen av velstand  

Ett verktøy for å løse disse utfordringene er «doughnut economy». På godt norsk; smultringøkonomi, er et visuelt rammeverk for bærekraftig utvikling – og tar form som en stor sirkel, eller smultring om du vil, som setter naturens tålegrenser opp mot sosiale behov. 

LES OGSÅ: – Finn ble ikke startet for å redde miljøet 

I midten av modellen, i smultringhullet, finner man befolkningen som ikke har tilgang til grunnleggende behov, som helsetjenester og utdanning. Skorpen av smultringen symboliserer naturens tålegrenser, som ikke må bli overskredet, for å hindre klimaendringer og miljø og økologiske katastrofer. 

I selve smultringen finner man det som omtales som «det trygge og rettferdige området for menneskeheten» –  dit nasjonene må komme seg for å kunne oppfylle folkets grunnleggende behov, uten overforbruk. 

– Vi er dypt sammenkoblet over hele verden og vi trenger en ny visjon om hva menneskelig velstand betyr i det 21. århundre, om vi skal gi oss selv en sjanse til å blomstre, sa Raworth. 

Med denne modellen endres definisjonen for framgang og velstand og det handler ikke lenger bare om vekst i BNP. 

– Som det 21. århundre har fortalt oss var bra nok. Fordi det er ikke bra nok, formen for fremgang er å vokse i balansen og ved å treffe alle innenfor midlene til planeten, mener Raworth. 

LES OGSÅ: Oppfordrer norsk næringsliv til å støtte økningen av CO2-avgiften 

Ifølge henne skaper denne modellen et paradigmeskifte, og utfordringene er mange for å komme i mål.  

– Utfordringen er at vi er langt fra å vokse i balanse. I dag kommer milliarder av mennesker, over hele verden til kort. I lavinntektsland har 11 prosent av befolkningen ikke nok mat og de kommer til kort på flere andre områder. Samtidig overskrider vi flere av planetens tålegrenser innen klima, gjødselforbruk, sammenbrudd i biodiversitet og utnyttelse av land, understreket hun. 

Vi står overfor en utvikling aldri sett tidligere 

Raworth sier verden står foran et enormt skifte, som aldri har blitt sett tidligere. Samtidig som høyinntektsland, som forbruker langt over evne og slipper ut mer en naturen kan håndtere, må komme seg innenfor den grønne sirkelen, må utviklingsland og middelinntektsland klare å løfte levestandarden for befolkningene sine, samtidig som de holder seg innenfor naturens grenser. 

– Lavinntektsland må for første gang klare å møte behovet for alle sine innbyggere, uten å overforbruke, som alle andre nasjoner har gjort før dem. Det er en enestående ferd, sa hun. 

I denne sammenhengen mener professoren at begrepene u-land og i-land burde skrotes. 

– Ikke noe land burde kalle seg selv for utviklet, vi er alle utviklingsland. Det gir ingen mening å snakke om u-land når vi forstår hva velstand betyr i det 21. århundre, mener hun. 

LES OGSÅ: – Forunderlig at ingen partier har tatt eierskap til sirkulærøkonomien 

Hun legger at for å finne veien tilbake, innenfor naturens tålegrenser, trenger alle nasjoner en god dose ydmykhet og enestående ambisjoner. 

Hvordan Norge kan leve inne i smultringen 

Avslutningsvis la hun frem hvordan land som Norge kan finne veien inn i smultringen. Og der er det bare landene selv som kan svare på, understreket hun, og presenterte fire perspektiver – som sammen danner smultringportrettet av en nasjon eller by. 

LES OGSÅ: Yara: – Bør heller fokusere på å aldri skape CO₂-en i utgangspunktet 

• Hva ville det bety for den norske befolkningen å vokse? 
• Hva ville det bety for Norge å respektere folks velvære i resten av verden? 
• Hva ville det bety for Norge å vokse innen sitt naturlige habitat? 
• Hva ville det bety for Norge å respektere helsen til hele planeten? 

– Jeg inviterer Norge til å vurdere disse som et nasjonalt spørsmål eller ta dem ned på by-nivå, oppfordret hun.