Presset for politisk klimahandling har økt i 2021

2021 har vært et år preget av opp- og nedturer. Selv om den grønne omstillingen ikke går fort nok, ser vi helt klar at folk i hele verden og i Norge ønsker mer handling fra politikerne for å løse natur- og klimakrisen vi står i, skriver generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Karoline Andaur, Generalsekretær i WWF Verdens naturfond

2021 har vært et år preget av opp- og nedturer, og selv om den grønne omstillingen ikke går fort nok, ser vi tydelig at folk i Norge og resten av verden ønsker mer handling for å løse natur- og klimakrisen vi står i.

Da alarmklokkene ringte

I 2021 kom ekstremværet tettere på oss. Bildene av de tragiske flommene i Europa i sommer, gjorde det mer synlig hva klimaendringene kan bety for hverdagen vår i tiden fremover. Det er heller ikke hver dag FNs generalsekretær snakker om «kode rød» for menneskeheten. FNs nye klimarapport, som ble lagt frem i august, viste at verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming om ikke utslippene går ned.

Både ekstremværet og FN-rapporten satte dagsorden for valgkampen i Norge, og gjorde at høstens valg ble et miljøvalg. Hver fjerde velger sa at miljø var én av de to viktigste sakene i valgkampen. Klima preget de fleste debattene, men også natur kom i fokus. I en undersøkelse som vi gjennomførte tidligere i år, svarte tre av fire at de er ganske eller svært bekymret for tap av naturmangfold. Det viser at stadig flere anerkjenner naturen som klimahelt. Det kunne vi også se i slutterklæringen fra årets klimatoppmøte der det ble anbefalt at land innlemmer naturen i sine nasjonale klimaplaner.

Det var på forhånd store forventninger til verdens ledere da de samlet seg i Glasgow tidligere i høst. Men selv om det endelige resultatet av klimatoppmøtet ble for svakt, var det likevel flere viktige ting som kom på plass. Blant annet detaljene rundt handel med klimakvoter, anmodning om opptrapping av nasjonale klimamål allerede innen 2022, og oppfordring til rike land om å doble den økonomiske bistanden til klimatilpasning innen 2025. I tillegg ble det enighet om å fase ned kull og fase ut ineffektive subsidier til fossil energi. Det er ikke lenger tvil om at vi må bort fra fossile brensler hvis vi skal lykkes i å minske klimarisiko og kutte utslipp.

På tampen av året kom også Artsdatabankens oppdaterte rødliste. Den viser at én av fem arter i Norge står i fare for å dø ut, og at vi befinner oss i en akutt naturkrise. Det blir stadig færre arter og færre antall individer av hver art. Den nye rødlista er et av mange bevis på at vi bygger ned naturen bit for bit, og at det haster å komme over i en sirkulærøkonomi og ta vare på våre begrensede ressurser.

Flere viktige seire

Men selv om 2021 har vært preget av mye alvor, er det også mye positivt vi kan trekke frem når vi ser tilbake på året som har gått. Spesielt her i Norge har debatten på klima- og energifeltet endret seg mye.

Norge skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, og det er enighet om at utslippskuttene skal tas her til lands. Det skal lages klimagassbudsjett i statsbudsjettet som skal følge opp fremgangen, og vi skal telle utslipp som vi teller penger. I tillegg har vi for første gang fått et eget mål om mer naturlig karbonlagring i norsk natur. En intakt natur er avgjørende for at vi skal nå klimamålene.

Det snakkes også om å endre oljeskatten, og den 26. konsesjonsrunden for olje- og gassleting er avlyst. Dette er et viktig første steg på veien til å stanse letingen etter ny olje, og det sendes et signal om at det er politisk mulig å begrense oljevirksomheten ut ifra klimahensyn.

Det er også positivt at regjeringen ønsker å gjøre Oljefondet verdensledende innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko. Det foreslås å sette et nullutslippsmål for fondet, som blir en viktig internasjonal forpliktelse. Når vi endrer måten de 11 500 milliarder kronene investeres på, sender dette tydelige signaler til tusenvis av selskaper at vi forventer at de skal operere i tråd med Parisavtalen.

2021 ble også vendepunktet for å få på plass en global avtale mot plastforsøpling. Dette har lenge vært holdt frem av både forskere og miljøorganisasjoner som en nødvendig løsning for å stanse de store miljøødeleggelsene som plast fører med seg. Over 150 land har nå gjort det tydelig at de ønsker en forpliktende avtale. Nå gjenstår en tøff jobb med å sørge for at innholdet i avtalen blir så ambisiøst og forpliktende som mulig, og at FNs miljøforsamling vedtar et forhandlingsmandat for den nye globale plastavtalen i februar 2022.

Vi retter blikket mot 2022

Å løse naturkrisen og klimakrisen er viktigere enn noen gang! For hvert år som går har vi mindre tid til å kutte utslipp for å unngå katastrofale klimaendringer som vil påvirke livsgrunnlaget vårt. Politikerne må levere på løftene fra klimatoppmøtene, og næringslivet må ta i bruk grønne løsninger.

Her hjemme har den nye regjeringen varslet at den skal være mer ambisiøs for å på plass sirkulærøkonomi i praksis. Det er utrolig viktig at vi nå henter ut potensialet som ligger i dette, og at det materielle fotavtrykket blir fokuset for nasjonal styring. Vi må sikre at vi får ned overforbruket, og at vi ikke hele tiden bruker nye råvarer. Nå har vi en gyllen mulighet til å sikre at vi får på plass effektiv avfallshåndtering og produsentsansvarordninger for ulike plastprodukter. Regjeringen må også skynde seg med liknende virkemidler for andre materialstrømmer. Det må lønne seg for bedrifter å velge sirkulært fremfor bruk og kast.

Og når vi ser på sirkulærøkonomi, ser vi også hvor viktig det er å få på plass et midlertidig forbud mot utvinning av havbunnsmineraler. Norge har startet en fremskyndet åpningsprosess på norsk kontinentalsokkel, til tross for at vi har veldig lite kunnskap om konsekvensene det vil ha for den unike naturen og dyrelivet på dypet. Dette må derfor settes på vent til vi kan være sikre på at utvinningen skjer på en forsvarlig måte. I mellomtiden må vi heller prioritere sirkulære løsninger som kan gi oss mineralene vi trenger, for eksempel gjenvinning av elbilbatterier.

I 2022 må også oljepolitikken endres i Norge, og vi må ta store grep for å sikre en grønn omstilling. Jo lenger vi venter med dette, desto dyrere og vanskeligere blir det. Å ha utslippseksport som forretningsmodell vil også bli stadig vanskeligere for Norges omdømme internasjonalt. Det er på tide å gjøre ord til handling som monner, si nei til ny oljeleting og gjøre plass til nye grønne og sirkulære næringer.

Vi retter også blikket mot FNs biomangfoldkonvensjons toppmøte COP15 i Kunming i Kina, der vi håper å få på plass en global, ambisiøs og forpliktene naturavtale neste år. Her skal verdens ledere forhåpentligvis bli enige om felles miljømål for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser og -goder. Det blir viktig at norske myndigheter står på i forhandlingene fram til og under møtet for å sikre at avtalen blir sterk og ambisiøs nok. For å lykkes trenger vi en sirkulærøkonomi som gir redusert forbruk, og som sammen med strengere miljøhensyn og vern av natur kan redusere fotavtrykket. Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen. Det er avgjørende at både politikere og næringslivet finner løsninger som løser begge krisene.