Finansbransjen som miljøsakens rockestjerne

“Alle” snakker om finansnæringens nye virkemiddel; taksonomien, men det er mye usikkerhet og forvirring om hva det faktisk er og hvordan det vil treffe byggsektoren.

Katharina Th. Bramslev, Daglig leder i Grønn Byggallianse

Vi i Grønn Byggallianse prøver å forstå, formidle og oppklare, men har samtidig skjønt at taksonomien ikke er hugget i stein og vil endre seg for å stadig bli et mer treffsikkert virkemiddel.

Taksonomien er ikke for alle, men alle vil bli påvirket

Kort fortalt er taksonomien EUs nye klassifiseringssystem for hva som defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Taksonomien er en del av EUs grønne giv (Green Deal) – en omfattende strategi for EUs seks definerte miljømål.

Formålet er å styre kapital i retning av bærekraftige aktiviteter for å bidra til at vi når våre miljømål, men også for å redusere finansiell risiko.

Store børsnoterte selskap må rapportere på hvor stor del av deres omsetning, investeringer og kostnader som er “bærekraftige” allerede fra regnskapsåret 2021. Og bærekraftig heretter, er ifølge EU kun det som tilfredsstiller taksonomikriteriene.

Mindre selskap kan vente noe med egenrapportering, men siden banker og investorer må rapportere om sin andel bærekraftige utlån og investeringer, vil rapporteringskravet veldig snart også kunne treffe mindre selskap som er avhengige av kapital.

Det er ikke et lovkrav å følge taksonomikriterene, men det forventes at bankene av risikohensyn vil etterspørre og premiere de som tilfredsstiller kriteriene. Jeg tror derfor taksonomien blir den viktigste driveren for grønn omstilling som vi noensinne har sett.

BREEAM vil lette dokumentasjonsjobben betraktelig

Taksonomikriteriene består av svært detaljerte lister for ulike aktiviteter.

For vår bransje er det blant annet spesifikke kriterier for nybygging, rehabilitering og salg og forvaltning av eksisterende bygg. Som hjelp for byggeiere til å kunne dokumentere at kriteriene er oppfylt, har vi valgt å innarbeide kriteriene i kriteriesettet for Begrensning av klimaendringer (Annex 1) i nye BREEAM-NOR 3.0, som lanseres i februar neste år. Vi regner med at BREEAM som etablert tredjepartssertifisering, vil bli et verdifullt verktøy for å kunne dokumentere disse detaljerte og krevende kriteriene.

Magnus Meland Røed i DnB poengterte nettopp dette under BREEAM-NOR-konferansen sist uke og løftet fram BREEAM som et nyttig verktøy for å dokumentere at bygget faktisk er en bærekraftig investering.

Bærekraft går fra kostnadsdrivende, til litt lønnsomt

Under Byggenæringens klimakonferanse på Rådhuset i Oslo tirsdag forrige uke, kunne vi høre Kommunalbanken fortelle at de forventer at gapet i lønnsomhet mellom grå og grønne aktiviteter forventes å øke. Etter hvert kan det trolig også bli «no-go» i for ikke-bærekraftige aktiviteter, slik DnB allerede har innført for større yrkesbygg. Risikoen i å investere i dette blir rett og slett for stor.

Ikke overraskende er det politisk vanskelig å vedta nasjonale virkemiddel som er ambisiøse nok til at vi klarer å kutte klimagassutslippene våre med 55 % innen 2030, samt nå andre viktige mål for sirkulærøkonomi, bevaring av naturmangfold og tilpasning til klimaendringer.

Vedtatt statsbudsjett, med mange millioner til Klimasats-ordningen og ENØK-tiltak i husholdninger, er selvfølgelig bra, men det trengs et mye større løft innen langt flere miljøområder for at vi skal komme i mål.

Da er det svært håpefullt at EU lar finansnæringen, som alle må lytte til, blir rockestjernen som dytter hele næringslivet i riktig retning, med høy nok fart.

Grønn Byggallianse følger taksonomiarbeidet tett og samarbeider med Finans Norge og bankene om norsk oppfølging.