Demokratiet: Inn det ene øret…

Denne uken har demokratiet fått blomstre i Stortingets høringssaler. Mon tro hvor mange politikere som i sitt stille sinn har drømt om andre styringsformer, mens de selv satt og blomstret.

REDAKSJONEN

«Demokratiet at work», skrev Avfall Norges administrerende direktør Cecilie Lind  etter at hun hadde brukt sine tre tilmålte minutter i Finanskomiteen tirsdag til å argumentere mot avgiften på avfallsforbrenning.

To dager senere var det Energi- og miljøkomiteens tur.

Høringene i Stortingets fagkomiteer om neste års statsbudsjett er en demokratisk maraton av de sjeldne. Hver høringspart får tre minutter til rådighet. På den tiden skal det sutres og klages over penger de ikke får, eller vil beholde mer av.

Morgen til kveld

De 379 høringspartene har snakket i til sammen 1.137 minutter, eller nesten 19 timer. På lyttebenken satt 85 stortingsrepresentanter, fordelt på fem komiteer. Og enda er vi bare halvveis. Mandag er det resten av komiteenes tur.

Det må ta på å høre særinteresser jamre seg over manglende bevilgninger og urettferdige skatter fra morgen til kveld.

Derfor er det ikke rart om noe går inn det ene øret og ut det andre hos lyttende politikere. Det er lett å ironisere over at Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn nok en gang må få forklart hvorfor avfallsforbrenning er billigere i Sverige enn i Norge.

Det er tross alt over tre uker siden han la frem budsjettforslaget om å innføre en særnorsk avgift på nettopp avfallsforbrenning.

Bunnløs jammerdal

Maratonhøringene er ment for at berørte skal komme til orde før politikerne fatter beslutninger som påvirker dem. Spørsmålet er hvor lett det er for en stakkars stortingspolitiker å skille hvem som var for eller imot hva og hvorfor.

Om halvannen uke kommer regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Da blir det enda mer å jamre over.