Sirkulære stemmer Sirkulære stemmer
Ansvaret for å redusere forbruket til et bærekraftig nivå skal ikke tas av oss forbrukere. Det må ligge først og fremst hos politikerne, skriver Anke Sommer-Lilleenget, leder i Framtiden i våre hender i Levanger.

Det haster å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som er tilpasset norske forhold

Ansvaret for å redusere forbruket til et bærekraftig nivå skal ikke tas av oss forbrukere. Det må ligge først og fremst hos politikerne, skriver Anke Sommer-Lilleenget, leder i Framtiden i våre hender i Levanger.

I juni lanserte regjeringen en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, med mål om å omstille Norge til en grønn, sirkulær økonomi. Her lover regjeringen at Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi, men kommer ikke med noen konkrete tiltak for å nå dette målet. Vi i Framtiden i våre hender Levanger mener at dette ikke er godt nok.

Om Norge skal være et foregangsland i Europa, må vi ta eierskap over den sirkulære omstillingen. Det haster å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som er tilpasset norske forhold når vi nordmenn har blitt kåret til verdensmestere i sløsing. Norske selskaper kaster over 140.000 tonn kontormøbler hvert eneste år, vi kvitter oss med over 180 tonn klær hver dag, vi har trolig mer enn 10 millioner mobiltelefoner liggende ubrukt i skuffen hjemme, og vi kaster nok mat til å mette over 800.000 mennesker!

Ansvaret for å redusere forbruket til et bærekraftig nivå skal ikke tas av oss forbrukere. Det må ligge først og fremst hos politikerne. Vi forbrukere får gjort lite med at det ofte er billigere og enklere å kjøpe ny enn å reparere og leie, at produktene vi kjøper har for dårlig kvalitet, og at butikkene kaster fullt brukelige overskuddsvarer.

Det offentlige må stille strengere krav til gjenbruk og sirkularitet i varene de kjøper, og næringslivet må ansvarliggjøres for å gi oss varer som har lengre levetid og kan repareres. I tillegg må politikerne tilrettelegge for at det blir enklere for oss forbrukere å redusere vår egen sløsing, ved å blant annet tilrettelegge for reparasjon, gjenbruk og gjenvinning.

Slike tiltak vil ikke bare føre til mindre sløsing, men også til flere arbeidsplasser. Ifølge SINTEF vil en sirkulær økonomisk omstilling gi Norge 20.000 flere arbeidsplasser. Dermed er det ingen tvil om at politikere og næringsliv bør forplikte seg til å innføre tiltak for mindre sløsing og økt sirkularitet.

En tiltakspakke må inneholde mål, måleverktøy og tiltak i alle fasene i det sirkulære livsløpet. Norge må altså sette seg mål og innføre tiltak for at vi skal forbruke mindre, for at tingene vi kjøper varer lenger, og for at færre av disse blir til avfall.

Framtiden i våre hender foreslår en tiltakspakke mot sløsing som bør inneholde blant annet:

  • Mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk innen 2030.
  • Økte krav om gjenbruk og sirkulære innkjøp i det offentlige.
  • Et forbruksbasert klimaregnskap for å måle avtrykket fra forbruket vårt.
  • En matkastelov for å redusere matsvinnet.
  • Levetidsmerking av varer med påfølgende reklamasjonsrett (software
    oppdateringer skal være inkludert).
  • Momsfritak på reparasjoner og utleie.
  • Fri reparatørvalg (reservedeler og servicemanualer skal være tilgjengelig for alle
    sertifiserte reparatører).
  • Reparasjonsmerking av elektronikk og andre aktuelle forbruksprodukter.
  • Endre regelverket slik at det ikke lønner seg for butikker å kaste usolgte og
    returnerte varer fremfor å donere dem.

Kronikken ble først publisert hos Trønderdebatt.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.