https://vimeo.com/482946296/cd6c282dbb

– Avfallsforbrenning er avgjørende for den sirkulære økonomien

Det er ikke alt avfall som lar seg materialgjenvinne. Da er beste løsning å bruke det til energigjenvinning, mener administrerende direktør i Remiks Britt Mathisen Limo.

LUDVIG GUNDERSEN

Remiks er et avfallsselskap som samler inn, håndterer og behandler avfall i Nord-Norge.

Innbyggerne i Tromsø har optisk avfallssortering, det betyr at de har fargede poser i dunkene de sorterer avfallet i. Så er Remiks’ biler ute og henter det optiske avfallet, og kjører det inn til sorteringsanlegget der posene sorteres i ulike fraksjoner avhengig av farge.

LES OGSÅ: – Det bør bygges flere forbrenningsanlegg i Norge

– Avhengig av hvilken type avfall som er i de ulike posene blir det håndtert på forskjellig vis, og restavfallet går videre til sortering og kverning her, og siden til forbrenningsanlegget som ligger rett bak produksjonshallen, sier administrerende direktør i Remiks, Britt Mathisen Limo, til Cnytt.no.

Remiks har en avtale med Kvitebjørn Varme om forbrenning av avfall, som leverer varme til damp, gatevarme, fjernvarme og tappevann i Tromsø.

– I forbrenningsanlegget brennes restavfallet fra Tromsø kommune, og så går det til varme til innbyggere, industri og næringsliv, sier Limo.

Alternativet er deponi

Før Kvitebjørn håndterte restavfallet fra tromsøværingene gikk det også i ovnen, men da helt til Sverige. At ressursene nå utnyttes lokalt sparer dermed store mengder utslipp, røfft regnet CO2-ekvivalenter på 7.500 tonn i året – tilsvarende 1.500 vogntog.

LES OGSÅ: – Lovverket skjuler store ressurser i avfall

Så selv om ombruk ofte tar scenen i sirkulærøkonomien mener direktøren at forbrenningsanleggene vil ha en sentral rolle videre også.

– De er avgjørende. Det er ikke alt avfall som lar seg hverken sortere eller materialgjenvinne på en god måte. Det avfallet må enten forbrennes eller deponeres. Og da er det mye bedre at det forbrennes. Mest mulig av avfallet som ikke kan gjøres noe med bør forbrennes, og da helst lokalt slik at det kan gå til varme i neste rekke som kan brukes til oppvarming eller prosessindustri.

CO2-avgift

Til tross for sterk motstand fra store deler av avfallsaktørene går regjeringen inn for en CO2-avgift på utslipp fra forbrenningsanlegg. Avgiften vil være på 149 kroner per tonn CO2.

– Intensjonen er god, man har sikkert tenkt at det skal være en avgift som vil få ned avfallsmengden, og så tror jeg man har bommet litt. Slik vi ser det er det eneste som vil skje at kostnadene til abonnentene og til forbrukerne vil øke. Det gir ingen incentiver til å ta ned avfallsmengden eller utslippsmengden, sier Limo.

LES OGSÅ: Stenger for ombruk igjen

– Vi mener den nye CO2-avgiften rammer feil. Den burde ikke vært på forbrenningsanleggene, den burde heller være incentivordninger som går inn mot produsentansvaret slik at det produseres færre varer av bedre kvalitet – som lar seg gjenvinne og sortere på godt vis, sier Limo.