– Hydrogen skipsfart er avhengig av fire tiltak

Sverige kan bli ledende innen sjøfartens omstilling til hydrogen. Men da må flere brikker på plass, skriver sjefen i svenske Gotlandsbolaget og en forsker fra Uppsala universitet i dagens kronikk.

Av Björn Samuelsson (Uppsala universitet) og Håkan Johanson (CEO Gotlandsbolaget

Skipsfart utgjør en vesentlig del av Sveriges infrastruktur.

160 millioner tonn gods passerer gjennom havnene våre årlig, og som verdens mest øyrike nasjon er det behov for effektiv frakt over hele landet.

Men bransjen står overfor store utfordringer.

Totalt slipper innenriks sjøfart ut 700.000 tonn CO2-ekvivalenter per år, og nesten alle skip er fortsatt avhengig av fossilt brensel.

Akkurat som veitrafikken trenger skipsfarten ny infrastruktur på land. Batterier og elektrisk drift er en viktig og velprøvd løsning ved korte avstander, men på lengre avstander trengs et nytt drivstoff.

Uppsala universitet, med Campus Gotland i spissen, har derfor undersøkt mulighetene for hydrogen for skipsfart med en rekke industripartnere, med Gotlandstrafiken som eksempel.

Gotlandsbolaget kjøper DFDS-linje mellom Oslo og København

Takket være det høye energiinnholdet (1 kg hydrogen inneholder omtrent tre ganger mer energi enn 1 kg diesel) er det et lovende marint drivstoff som kan kombineres med for eksempel fossil gass eller biogass. Hydrogen i sin rene form gir også mer energi per krone enn e-fuel produsert av hydrogen.

Samtidig kompliseres bruken av at drivstoffet tar mye plass, noe som gjør transport og lagring dyrt. I tillegg gjenstår det utfordringer for håndtering i havn og «bunkring» (fylle skipene med hydrogengass). I tillegg til teknologiutvikling har prosjektet derfor også evaluert lokasjoner for hydrogenproduksjon og strømproduksjon.

Vil ha hydrogenkatamaranen klar til drift i 2027

Sverige har muligheten til å lede transformasjonen av skipsfarten takket være et fossilfritt strømsystem som gir mulighet for fossilfritt drivstoff. Men det er et stort behov for økte investeringer i området for at omstillingen skal skje. I løpet av tre år har vi kommet langt med å forstå hva som kreves for å kunne bruke hydrogen som drivstoff.

Vi ser fire hovedområder for utvikling fremover:

#1. Øke strømproduksjonen fra fornybar energi: Det trengs ca 10.000 tonn hydrogen til halvparten av Gotlandstrafikken (cirka 1.500 turer per år), noe som krever økt strømproduksjon fra fornybar energi – på cirka 0,5 TWh.

Fordi hydrogen har lav volumetrisk energitetthet, gjør det gassen dyr å transportere over lange avstander. Det understreker viktigheten av å lokalisere produksjonen av fornybar elektrisitet og hydrogen nær havnene eller Gotland. I prosjektet har vi blant annet sett store muligheter innen havvind. Etter regjeringens avslag må vi utrede flere lokasjoner og teknologi. Utbygging av både strømnett og fornybar energi haster, også for skipsfarten.

#2. Infrastruktur i svenske havner: For å muliggjøre håndtering og distribusjon av hydrogen trengs det også investeringer i infrastruktur rundt svenske havner.

Det mest kostnadseffektive vil være å frakte drivstoffet via rørledninger til havnen. Hydrogenet må deretter settes under trykk for å fylle fartøyene.

Politikerne bør derfor fremme utviklingen av lagringsanlegg, rørledninger og kjølesystemer for de store volumene hydrogen som trengs. Økonomiske insentiver og støtteprogrammer kan her bidra til å redusere de første kostnadene og risikoene forbundet med å bygge ny infrastruktur.

Enova åpner for forprosjektstøtte

#3. Standarder for hydrogenhåndtering: Det har lenge eksistert standarder for hydrogenhåndtering i industrien, og dette må nå utvikles for offentlige miljøer for å skape trygghet og trygghet i det fossilfrie drivstoffsystemet.

Dette inkluderer både tilpasning av eksisterende lover og regler, som miljøloven og lov om brannfarlige og eksplosive varer, samt utvikling av spesifikke standarder.

Fem prosjekter deler 777-Enovamillioner

#4. Fortsatt forskning på å fylle hydrogengass(bunkring): En reise til Gotland krever cirka 1.000 kubikkmeter hydrogengass, eller 16 tonn.

For å redusere temperaturøkninger under fylling har vi gjort vellykkede tester med sjøvann som har vist at temperaturen holder seg under 60° celsius. Ved å støtte forskning kan politikk bidra til å akselerere teknologisk fremgang og gjøre hydrogen til et praktisk og økonomisk levedyktig alternativ.

Vi har kommet langt med å forstå hydrogens potensiale for skipsfart. Men det gjenstår utfordringer, både tekniske, politiske og regulatoriske. Staten og dens myndigheter må legge forholdene til rette for å implementere og utvikle nye løsninger. Ny fossilfri elektrisitetsproduksjon er spesielt viktig og haster for skipsfartens transformasjon.

Av: Björn Samuelsson, forsker og prosjektleder ved Uppsala universitet (Campus Gotland) og Håkan Johansson, CEO i Gotlandsbolaget