Slik kan kommunene redusere kostnader, redde fjordene og skape næringsvekst

Av Ingebjørg Harto, daglig leder LUP – leverandørutviklingsprogrammet og Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann.

Flere kommuner står ovenfor sine største enkeltinvesteringer noensinne, og regningen må innbyggerne ta. I en tid med økte renter, svak krone og dårlig kommuneøkonomi kunne det kanskje ikke vært et dårligere tidspunkt for å måtte ta disse investeringene.

Vi risikerer at diskusjonen fort dreies over på hvordan vi skal unngå eller utsette dem. Men å få på plass bedre avløpsrenseanlegg handler ikke først og fremst om å oppfylle krav fra Brussel eller Statsforvalteren. Det handler dypest sett om å sikre rent vann i springen og levende fjorder i balanse der vi kan fiske og bade, slik vi alltid har gjort.

Forurensning og mangel på vedlikehold av renseanlegg for vann og avløp har blitt et samfunnsproblem over tid. Konsekvensene er allerede synlige. Spesielt i områder som Oslofjorden, hvor økosystemet er i krise og livet i fjorden er i ferd med å dø. Å vente med de nødvendige investeringene vil føre til flere problemer og kostnader i fremtiden. Det er derfor viktig at investeringene, oppgraderingene og byggingen av nye renseanlegg må komme på plass så raskt som mulig.

Denne oppgaven er for stor for enkeltkommuner å løse alene. Samarbeid er nøkkelen, og det vil lønne seg for alle. Mange små kommuner opplever kanskje, som ordføreren i Aremark fortalte under Debatten på NRK 1. oktober, at de store kommunene ikke vil ønske å samarbeide bl.a. på grunn av kostnader for ledningsnett og infrastruktur.

Likevel er stordrift og felles investeringer avgjørende for å få til varige og bærekraftige løsninger som også tar hensyn til mindre kommuners behov. Her kan vi lære av samarbeidet mellom 22 kommuner i Østlandsområdet. Siden 2023, med bistand fra Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og Norsk Vann, har de jobbet sammen for å definere felles behov og finne løsninger for en innovativ anskaffelse av fremtidens renseanlegg.

Samarbeid handler ikke bare om å dele kostnader, men også om å dele kunnskap og teknologi. Det er et stort potensial og behov for innovasjon og utvikling av bedre løsninger innen vann- og avløpsrensing. Vi ser allerede lovende utviklingsløp for raskere fjerning av nitrogen og andre miljøvennlige løsninger. Innovasjon kan gi oss både bedre og mer kostnadseffektive renseanlegg, men dette krever mer samarbeid mellom kommunene, næringslivet og myndighetene.

Lykkes vi med dette kan vi også bygge et sterkt hjemmemarked for disse løsningene, som på sikt kan gi mulighet for eksport. Anskaffelser av norske renseanlegg, utviklet for våre krevende forhold, kan dermed gi grunnlag for næringsvekst. Vi vet at mange andre land står overfor lignende utfordringer, og her ligger store muligheter for både samarbeid og eksport.

Dette forutsetter tilgang til nødvendig kompetanse. Kommunene og de kommunalt eide selskapene vil trenge en ny generasjon fagfolk til å drifte og vedlikeholde fremtidens renseanlegg. Vi trenger rekruttering til bransjen og kompetanseutvikling for å møte fremtidens behov. Å bygge større fagmiljøer gjennom samarbeid vil både sikre bedre drift, gjøre sektoren mer attraktiv for nye talenter og gi grobunn for lokal næringsvekst.

Ved at flere kommuner samarbeider bygges det større markeder, som igjen øker mulighetene for innovasjon, næringsutvikling, rekruttering og kompetanseutvikling. Det kan også skape større leveringssikkerhet, ved at man sikrer tilgang på deler, og på lengre sikt reduserer kostnader og gir bedre kvalitet.

Samarbeid mellom bedrifter hvor ulike aktører har ulik kompetanse og bidrag i verdikjeden er også nødvendig for å gi de helhetlige løsninger som kan tas i bruk på tvers av kommunene. Dette er også veien til videre innovasjon – å tørre å være åpne om egen teknologi og utfordre hverandre for å finne bedre og mer bærekraftige løsninger for fremtiden.

Samarbeid er ikke et valg – det er en forutsetning for å redusere kostnadsveksten, redde fjordene og sikre en bærekraftig fremtid for hele samfunnet.