Enova har mer penger enn de klarer å bli kvitt – i tidligfase

I tidligfase svømmer Enova i penger. Nå etterlyser Enova flere søknader – også til EUs innovasjonsfond som Enova er kontaktpunkt for i Norge.

Torbjørn Leidal

Arve Solheim er markedssjef for prosessindustri og karbonfangst i Enova. Hans foredrag under Industriuka 2024 i Porsgrunn hadde tema at «Det kommer til å gjøre vondt!»

Han mener at en konkurransedyktig norsk industri i 2050 eksisterer kun om den blir utslippsfri. Skal det være mulig, trengs flere og større industrielle initiativ – nå. Det er tid for å sette planer ut i livet, annonserte Solheim sitt foredrag før han gikk på scenen i Porsgrunn Arena.

55% -målet i 2030 og 0 i 2050. Det betyr at det blir dyrt. Jeg re-titulerer meg derfor litt og stiller spørsmålet «hvor vondt blir det». Med andre ord – hvor dyrt blir det, åpner Solheim sitt foredrag med.

Hva skal Enova gjøre med pengene?

Enova støter Innovin og deres ambisiøse plan, vi er stolte av å ha vært med 283 millioner kr til Yaras pilot statsministeren åpnet i går på Herøya. Enova har fått et særskilt oppdrag som startet i fjor med 53 millioner kroner og fikk tilleggsbevilgning på 1,5 milliarder i år. Men, hva skal vi gjøre med de pengene?

Dilemma er at det er alt for mye penger, men likevel alt for lite penger for punktutslippene i Norge.

-Vi forsøker å dele opp industrien i ulike tiltak. Det har mye med prosjektmodenhet og tilgang til kraft. Mye mer strøm enn det industrien bruker i dag. Her kommer Solheim inn på budskapene til Gahr Støre og Aasland i går – mye mer strøm behøves i fremtiden.

Risikoavlastning

-55% sammenlignet med 1990 i 2030. Vi kan være optimister, men når teknologi er umoden innebærer det ubalanse mellom politiske målsetninger og industriens evne til å levere. Utfordringen er å gå fra teknologi utvikling og ta tidlig bruk til markedsvekst. Enova skal forsøke å bidra til å løse de store store kapitalbehovene ved risikoavlastning med mindre beløp.

Søk støtte!

Hovedbudskapet mitt er å se flere initiativ fra industrien og vi har mer penger enn vi klarer å bli kvitt  i tidligfase. Og Enova har kontaktpunktet mot EUs innovasjonsfond. Kanskje flere burde søke her? Her har norske hydrogenselskaper mottatt flere milliarder, avslutter Arve Solheim fra Enova.