Når brukte tekstiler er avfall

Da svenske tollere før jul stoppet en transport med brukte tekstiler på vei til sortering i Polen ble Miljødirektoratet tvunget til å oppdatere sine veiledere og presisere at usorterte brukte tekstiler er å anse som avfall ved grensekryssing og dermed trenger samtykke for eksport. Dette betyr trolig at også brukte tekstiler som samles inn i tekstiltårn rundt om i landet faller inn under avfallsdefinisjonen.

Henrik Lystad, administrerende direktør Norwaste

Det går knapt en uke uten at ulike bransjeorganisasjoner og nettverk arrangerer samlinger omkring temaet tekstiler, innsamling, ombruk og produsentansvar.

Bakgrunnen er blant annet at Miljødirektoratet har hatt på høring et forslag til krav om kildesortering av tekstilavfall fra 1.1.2025 i kommuner og næringsliv som genererer lignende avfall. I tillegg har EU-kommisjonen foreslått å innføre krav om produsentansvar i forslag til revidert rammedirektiv om avfall, og i Norge har Miljødirektoratet allerede fått i oppgave å utarbeide et forslag til regelverk.

Temaet blir ikke mindre aktuelt av stadige avsløringer av tekstiler som havner på ukontrollerte fyllinger i land i det globale sør, som Ghana, Kenya og Chile.

Kommunene har dårlig tid

Kommunene har det med andre ord litt travelt med å ta stilling til hvilket nivå man skal legge seg på og å få på plass en løsning innen 1.1.2025. Dagens ordning basert på en rekke frivillige aktører, som i delvis stor konkurranse med hverandre stiller ut kontainere (tekstiltårn) på steder der folk ferdes, fungerer på et vis. Omfanget av bruktbutikker er på et rekordhøyt nivå. Likevel eksporteres 97 % av tekstilene ut av landet til sortering.

Men ombruksaktørene vil ikke ha tekstilavfall i sin innsamling og man har til nå fått støtte i Miljødirektoratet omkring en tolkning av at dette ikke er avfall, men å anse som «gave».

Først avfall – så forberedelse til ombruk

Så kan en spørre seg: Hvordan kan noe som samles inn i kontainere, anonymt og uten kontroll, for så å sendes til sortering (i hovedsak i utlandet), vask og evt reparasjoner før noe av det havner i ombruksbutikker, noe går til materialgjenvinning og forbrenning og noe går til deponi – IKKE være avfall?

I sin veileder skriver Miljødirektoratet “Så lenge innsamla tekstil ikkje blir sortert før den blir eksportert ut av landet, vil det alltid vere ein risiko for at slike sendingar også har anna uønskt innhald. Med sortering meinast det ein kontroll av kvart plagg/tekstil” For at tekstilene kan sendes som brukte produkter/tekstiler angis:

«Sorterte klær og tekstiler skal kunne brukes om igjen. De må ikke være tilsmusset eller ødelagt. Hvis produktene trenger reparasjon, skal de sendes enten som grønnlistet avfall eller meldepliktig avfall».

Om avfall som forberedes til ombruk skriver Miljødirektoratet (i tråd med EUs rammedirektiv om avfall): Forberedelse til ombruk innebærer at kasserte produkter og materialer blir sjekket for skader og reparert dersom de ikke er i orden.

En avfallsdefinisjon løser ikke alt – men det hjelper

Når kommunene definerer innsamling av brukte tekstiler i tekstiltårn som avfall, faller noen brikker på plass. Kommunen får da mulighet til å inkludere dagens innsamlingsaktører i sin løsning.

Med definisjon som avfall følger også kommunens ansvar for å samle inn husholdningsavfall og mulighet til å kreve samtykke fra aktører som samler inn avfall fra husholdningene. Et slikt samtykke kan kobles til mottakskrav (hva som skal aksepteres), og til krav om rapportering og dokumentasjon.

Oppgaven kan også settes ut på anbud, men det kan ha som konsekvens at aktørene som opererer for å generere overskudd til veldedige formål blir skviset ut av markedet.

En slik løsning vil være enkel å kommunisere og forholde seg til for innbyggerne – og man slipper tostrømsløsninger for «tekstiler til ombruk» og «avfallstekstiler» som trolig bare vil føre til konflikter og forvirring.

Dette hindrer selvsagt ikke kommunen i å etablere andre ordninger, som henteordninger, mottak på gjenvinningsstasjoner osv.