Klimakvoter og forbrenningsanlegg – noe må skje NÅ for å redde industriell symbiose på Øra!

Vi utfordrer Barth Eide til å komme på banen med løsninger så raskt som mulig, før den industrielle symbiosen og mange arbeidsplasser i Fredrikstad blir historie!

PROFESSOR DR. TECHN. OLE JØRGEN HANSSEN OG SENIORFORSKER PHD HANNE LERCHE RAADAL, NORSK INSTITUTT FOR BÆREKRAFTSFORSKNING (NORSUS)

Som dokumentert i tidligere innlegg i Fredriksstad Blad og på Avfallsbransjen.no den 20.4 2023, er det stor risiko for at den avfallsbaserte energien som leveres fra FREVAR til industrien på Øra må opphøre.

Klimakvoter og forbrenningavgift truer industriell symbiose og sirkulærøkonomi

Grunnen til dette er at norske myndigheter har valgt å definere FREVAR og to avfallsforbrenningsanlegg i Sarpsborg som samforbrenningsanlegg, noe som gjør dem kvotepliktige. Det medfører at virkemidlene for disse anleggene gir et helt annet kostnadsnivå enn for de andre norske forbrenningsanleggene, og rammebetingelsene ødelegger således konkurransekraften for de mest energieffektive forbrenningsanleggene i Norge. De totale klimakostnadene for FREVAR, som inkluderer kvotekostnader og forbrenningsavgift, er beregnet til 36mill NOK i 2023, avhengig av kvoteprisen.

Disse kostnadene er 26 mill NOK høyere enn om forbrenningsanlegget ikke hadde vært definert kvotepliktig, og kun betalte gjeldende sats for forbrenningsavgift (som gjelder for alle energigjenvinningsanlegg i Norge). Denne ekstraregningen blir i hovedsak belastet industrien på Øra.

Basert på denne dokumentasjonen, fremmet stortingsrepresentant Freddy Øvstegård fra SV i Østfold et spørsmål til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide i Stortinget, som ble besvart i august. Statsråden tilkjennegir at myndighetene er enig i at det er uheldig med skjeve konkurranseforhold i bransjen, og håper at FREVAR ikke må slutte å levere energi til industrien. Det samme ble påpekt av statssekretær Anne Marit Bjørneflaten da saken ble diskutert på Arendalsuka. Der ble det fra et samlet panel påpekt viktigheten av at det blir tatt grep fra myndighetene for å sikre effektiv virkemiddelbruk som gir gode klima- og sirkulærøkonomiske løsninger.

For å få frem hvilke klimakonsekvenser dagens virkemidler kan føre til på Øra-området og for Fredrikstad kommune samlet sett, har vi regnet på to scenarioer for økte årlige klimagassutslipp der de to forbrenningsanleggene FREVAR og Kvitebjørn Bio-el på Øra tilpasser seg dagens virkemidler. I scenario 1 antas begge anleggene å levere maks 50% av sin avfallsenergi som damp til industrien siden dette er grensen norske myndigheter har satt for at anlegget blir definert som kvotepliktige. Dette medfører at FREVAR må levere mer energi til fjernvarme, og i tillegg produsere noe elektrisitet. I scenario 2 antas FREVAR å være utkonkurrert som leverandør av damp til industrien, og all avfallsenergien forutsettes benyttet til fjernvarme og strømproduksjon.

Den tapte dampleveransen fra FREVAR til nærliggende industri kompenseres til en viss grad med økt dampleveranse fra Kvitebjørn, men kun opp til maks 50% av total generert avfallsenergi for å unngå kvoteplikt, slik at resten av den avfallsgenererte energien også her benyttes til fjernvarme og elektrisitet. I begge scenariene får vi en stor økning i klimagassutslipp samlet på Øra fordi FREVAR og Kvitebjørn ender opp med å «fyre for kråka» siden mye av energien ikke nyttiggjøres, samtidig som industrien noen hundre meter unna må øke bruken av fossil naturgass. Dette viser tydelig ett av paradoksene og mangel på sammenheng i dagens klima- og avfallspolitikk.

Våre regneeksempler viser at den økte bruken av naturgass medfører klimagassutslipp på 15 500 tonn i scenario 1 og 37 000 tonn i scenario 2, hvilket tilsvarer henholdsvis 6% og 15% av dagens utslipp i Fredrikstad. Utslippene tilknyttet bruken av naturgass kommer som tillegg til de eksisterende utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene fordi avfallet uansett må behandles. Til sammenlikning tilsvarer den årlige klimagassøkningen i scenario 2 nesten tre ganger det reduserte utslippet t som følge av at Gyprocs gipsplatefabrikk på Øra har blitt elektrifisert! Dette viser at innretningen på de klimapolitiske virkemidlene står i fare for å ødelegge «motoren» i den industrielle symbiosen på Øra, noe som medfører en formidabel økning av klimagassutslippene.

Utover dette vil også situasjonen i Fredrikstad bli prekær mht tilgang på fornybar energi, siden det ikke er ledig kapasitet i strømnettet for mer elektrisk kraft. Økt avhengighet av fossil energi vil også kunne gjøre industrien mindre konkurransedyktig, og det er en reell trussel om videre nedskalering av produksjonen på tradisjonsrike bedrifter på Øra. I tillegg vil redusert aktivitet medføre til færre ansatte ved de ulike anlegg og industribedrifter. Er disse reelle konsekvensene av klimapolitikken noe som dagens Regjering kan stå inne for? Hvis ikke, må det gjøres raske grep for å sikre at virkemidlene blir innrettet slik at de fremmer klimaeffektive og sirkulære løsninger.

Hva kan så Regjeringen gjøre for å sikre at klimapolitikken ikke fører til uønskede effekter som beskrevet over? Den raskeste og enkleste løsningen er å ta utgangspunkt i at FREVAR faktisk ble etablert for å behandle kommunalt avfall på 1980-tallet, som et alternativ til å fortsatt la store deler av avfallet gå på deponi. Løsningen med å produsere damp til industrien var en fremtidsrettet løsning for å sikre tilgang til avfallsbasert energi og etablere det som i dag hylles som industriell symbiose. Norske myndigheter bør heller slåss for at en slik løsning skal ha en naturlig plass i grensesnittet mellom energi-, avfalls- og klimapolitikken, enn å tolke regelverket på en måte som gjør at klimagassutslippene i området øker kraftig.

Vi utfordrer Barth Eide til å komme på banen med løsninger så raskt som mulig, før den industrielle symbiosen og mange arbeidsplasser i Fredrikstad blir historie!