Tips til de som får biogass-cowboyer på døra

Noen er på vei til deg og vil ha husdyrgjødsla di, tilskuddene dine og eventuell klimagevinst, før de rir inn i solnedgangen og ler hele veien til banken. 

AV JOURNALIST Øystein Heggdal

Drevet av energikrise med skyhøye gasspriser, politiske ønsker om raskere klimatiltak og massive tilskuddsordninger legges det planer om biogassanlegg helt eller delvis basert på husdyrgjødsel en rekke steder i landet. For at eierne skal få lønnsomhet i disse prosjektene er det ikke nok bare å selge gass, de vil også ha mest mulig av tilskuddene tiltenkt landbruket og eventuell klimanytte på toppen. 

La oss se på økonomien i et stort sentralt industrielt biogassanlegg fra eiernes side for et øyeblikk. Vi tenker at vi bygger et anlegg som tar i mot 100 000 tonn husdyrmøkk i året. For å klare slike volum må vi skrive kontrakt med 50 gårdbrukere hver med 2000 kubikkmeter husdyrmøkk i gjødselkjelleren. Dette anlegget, kun basert på husdyrmøkk, vil kunne produsere 15 GWh metangass per år og vil koste i flere hundre millioner kroner å bygge (en kostnad Enova kanskje vil betale noe av). 

Må få tak i tilskuddene

Verdien av flytende biogass som kan brukes i transportsektoren vil variere i takt med prisen på alternativene transportsektoren har å fylle på tanken. Om vi antar at flytende biogass er verdt det samme som diesel per kilowattime, selger vi flytende biogass for rundt 15 millioner kroner i året. Som følge av Russlands invasjon av Ukraina er prisene akkurat nå skyhøye og det er kanskje ikke helt realistisk å budsjettere med slike priser over tid, men på den andre er dette CO2-nøytralt drivstoff som kan bli verdt mer fremover. 

Det finnes imidlertid enda en måte å tjene penger på i biogassbransjen og det er i form av årlige statlige tilskudd. Dessverre for oss eiere utbetales disse tilskuddene til norske husdyrprodusenter som søker på dem til landbruksdirektoratet. En melkeprodusent med åtte prosent tørrstoff i husdyrgjødsla får utbetalt rundt 130 kroner per kubikkmeter husdyrgjødsel som går gjennom et biogassanlegg. Spørsmålet blir da hvordan vi eiere kan få tak i disse pengene. En måte er å omtale tilskuddet som et “transporttilskudd”, da høres det ut som om disse pengene egentlig tilhører oss som transporterer husdyrmøkka inn til biogassanlegget. 

Tenk grønt skifte, lille venn

Vi eierne kan, av våre hjerters storhet, tilby bøndene å beholde pluss/minus 20 prosent av tilskuddet selv. Resten må vi ha for å redde klimaet og for å transportere husdyrmøkka til biogassanlegget vårt. Om anlegget vårt har et behov på 100 000 tonn husdyrmøkk kan vi sende en regning til bøndene på over 10 millioner kroner i året. Og det beste for oss er at dette er penger som utbetales til jordbruket og ikke som direkte støtte til oss i industrien. 

Bøndene må selv ordne med logistikken på gården, brøyte og strø så vi kommer fram med semitrailere året rundt. Husdyrprodusenten må også bygge et nytt separat lager for biorest for de to fraksjonene kan ikke lagres sammen. En ny rundkumme med tak i dag vil sikkert koste halvannen million kroner. Gitt at vi tar 80 prosent av tilskuddet sitter husdyrprodusenten igjen med 25 kroner per kubikkmeter husdyrmøkk. Om vi henter og leverer 2000 kubikkmeter i året blir det 50 000 kroner. Det er ikke nok til å dekke rentekostnadene på kummen, men tenk på klima og grønt skifte nå du lille venn. 

Det vil også være en ikke ubetydelig klimagevinst ved et sånt anlegg, og selv om det ikke er et marked for dette akkurat nå må vi sørge for at gårdbrukerne signerer over denne gevinsten til oss. På det viset sikrer vi oss om biogass-tilskuddet faller bort og blir erstattet med klimakvoter i en eller annen form. Når vi selger klimagevinsten vil det antakelig medføre at bonden ikke kan ta ut noe av det på sin gård, men noe må da de og ofre i denne vinn-vinn-vinn situasjonen vi eiere står i. 

Knapper og glansbilder

For å få bøndene til å skrive under på langsiktige avtaler som går over 10 til 20 år kan vi lokke med et signeringsbonus på 10 000 kroner, som Norske Skog Skogn Biogass akkurat har gjort. Det er uansett knapper og glansbilder i forhold til hva vi vil fakturere dem for.

Dette er ikke et veldig tenkt eksempel, men basert på hvordan kontrakter foreligger ute hos gårdbrukere akkurat nå i disse dager, fra folk som vil bygge storskala biogassanlegg. Det kan virke som de bare satser på at dette skal skje så fort at bønder ikke rekker å organisere seg og innse verdien av husdyrgjødsla. 

Et tips til alle som får biogass-cowboyene på døra er å ta en telefon ned til Vestfold og til bøndene tilknyttet Greve Biogass. De er godt organisert med Bondelaget i ryggen, de sitter igjen med langt større andel av biogasstilskuddet selv (rundt 40 prosent) og Greve Biogass betaler leie av lager for biorest. I stedet for å sitte igjen med 50 000 kroner i året, som i eksempelet over, sitter de igjen med 220 000 kroner i året. 

Biogass-cowboyene er helt avhengig av å få tak i både husdyrgjødsla, spredearealet, tilskuddene og klimagevinsten deres. Uten det faller hele tilskudds-korthuset sammen. Det er bare å organisere seg og innse den nye verdien av husdyrmøkk. 

Kronikken er tidligere publisert i Bondebladet.