Biogasskonferansen 2023:

Regjeringen ønsker å utvikle biogassmarkedet

Her er innlegget statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg (Sp), holdt under Biogasskonferansen 2023.

WENCHE WESTBERG

Jeg må først få si takk for invitasjonen.

Det er et viktig og veldig aktuelt tema dere tar opp. Et bakteppe for konferansen er krigen i Ukraina som også har gjort at det strammet seg til i markedene for både energi, gjødsel og mat.

Situasjonen i Europa er dyster. Samtidig har den vært en kraftig vekker om betydningen av å gjøre best mulig bruk av den energien og den gjødsla vi allerede har.

Et annet bakteppe er klimautfordringen. I går kom FNs klimapanel med sin syntese av kunnskapen på klimaområdet, i sin 6. hovedrapport. Budskapet er at vi må kutte kraftigere i utslippene ved å få til en storstilt omlegging fra fossil til fornybar energi uten å legge for stort beslag på areal og natur.

Her har biogass flere viktige roller å spille. Dette er et viktig tema for alle oss som er opptatt av reduserte klimagassutslipp, bedre ressursforvaltning og en mer sirkulær bioøkonomi.

Bare for å ha sagt det først som sist: Det er ingen tvil om at biogass har et kjempepotensial i Norge. Det fremkommer bl.a. klart i rapporten fra Norsus som nylig ble overrakt Landbruks- og matministeren. Og; som det står i programmet så ønsker «Regjeringen å utvikle biogassmarkedet». Biogass er et tema vi snakker mye om på tvers av departementene, men som statssekretær for LMD skal ikke jeg ta for meg hele bredden i regjeringens arbeid med biogass og energiforsyning her i dag. Mitt budskap handler mest om jordbrukets rolle i biogassmarkedet og biogassens rolle i jordbruket. Og her snakker vi virkelig om et kinderegg!

For det første har jordbruket mye husdyrgjødsel og andre ressurser som kan nyttiggjøres til produksjon av biogass. Alle ressurser som gir utslipp ved nedbrytning, gir en klimagevinst hvis vi heller utnytter dem som råstoff i et biogassanlegg.

Biogassanlegg kan være minst like aktuelt for å behandle matavfall og slam. Vi jobber for å kutte i matsvinnet, men noe matavfall oppstår likevel og dette kan bli en viktig ressurs inn i biogassanlegg.

For det andre har jordbruket en viktig rolle, når det gjelder å ta imot restene fra biogassanlegget og føre dem tilbake til jordbruket, som gjødsel for ny matproduksjon. Slik får vi gjenvunnet ressurser som er til overs i resten av samfunnet.

For det tredje kan overgang til bruk av biogass eller annen bioenergi i jordbruket bidra til å fase ut fossil energi i denne sektoren på samme måte som i resten av samfunnet.

Her har vi derfor mye å ta fatt i, en jobb jeg ser fram til å løse sammen med aktørene i bransjen.

I august i fjor var jeg med landbruks- og matministeren på besøk til nabokommunen min Rakkestad og familien Kopperud på Slommerud gård. Der fikk vi høre om mange av fordelene ved satsing på gårdsanlegg for biogassproduksjon. I tillegg fikk vi selvsagt med oss noen klare oppfordringer tilbake til vårt arbeid i landbruks- og matdepartementet.

I Rakkestad fikk vi både se og høre om hvordan biogass løser essensielle samfunnsoppgaver, reduserer belastningen på miljø og klima og skaper nye grønne arbeidsplasser. Biogass er jo skoleeksempelet på sirkulærøkonomi i praksis, fra jord til mat til fornybar energi og tilbake til mat.

Som kjent har myndighetene lenge hatt mål om at 30 prosent av husdyrgjødsla skal utnyttes til biogass.

Å utnytte husdyrgjødsel i biogassanlegg er også et viktig tiltak i landbrukets klimaplan, og noe jordbruket selv satser på for å nå målene i klimaavtalen mellom regjeringen og jordbruket.

Det er ikke til å legge skjul på at målet på 30 prosent har vært langt unna å oppnå. Dagens volum utgjør bare en brøkdel av dette.

Samtidig ser vi en positiv utvikling på dette området den siste tiden, som viser at politikken vår er i ferd med å virke.

Av viktige virkemidler vil jeg nevne CO2-avgiften som fremmer overgang til fornybar energi – og investeringsstøtten som gis gjennom det tidligere Bioenergiprogrammet – nå Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge. Satsingen ble mer kraftfull da den for noen år tilbake ble  samordnet med Biogassprogrammet den forrige regjeringen etablerte.

Denne regjeringen opprettet Bionova fra 2023, og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi er lagt til Bionova. Vi er også opptatt av at ordninger under Enova skal støtte opp om etablering av biogassanlegg.

Et annet viktig virkemiddel for å lykkes med satsingen, er tilskuddet til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg over jordbruksavtalen. Dette har bidratt til gradvis økte volumer med husdyrgjødsel inn i produksjonen, men fortsatt på et for lavt nivå. Samtidig er det lovende tegn til at utviklingen er i ferd med å skje i et raskere tempo.

Innovasjon Norge forteller at gårdsanlegg og småskala anlegg hvor flere aktører står bak – såkalte «bygdeanlegg» – for produksjon av biogass til varme og elektrisitet, nå oppnår tilstrekkelig lønnsomhet til at det er forsvarlig å investere i slike anlegg. Dette er anlegg som i stor grad baserer seg på gårdens ressurser, men også annet råstoff som f.eks. fiskeslam. Den tekniske risikoen er lavere enn tidligere og det er flere tilbydere av anlegg for det norske markedet. Det bygges årlig 5-10 slike anlegg. Bionova finansierer denne type anlegg.

Det er forventet at antallet små anlegg som bygges vil øke noe fremover, men i mange tilfeller kan større anlegg være bedre egnet. I større anlegg er det aktuelt å kombinere husdyrgjødsel med matavfall og andre tilgjengelige substrater. Dette vil gi grunnlag for produksjon av gass som kan renses og benyttes til transportformål. Dette vil gi stor klimaeffekt, men det kreves utbygging av et tilstrekkelig distribusjonssystem slik at transportbransjen kan ta ibruk biogass som drivstoff.

Samtidig underbygger satsing på biogassproduksjon sirkulære verdikjeder, verdiskapning og sysselsetting. Derfor er biogass også god samfunnspolitikk i at det skaper nye grønne arbeidsplasser blant annet knyttet til produksjon, transport og bruk av gass og gjødsel. Og for oss som er opptatt av å ta hele landet i bruk så er det selvsagt også verdt å merke seg at de fleste av disse jobbene vil komme i rurale strøk, og dermed kan det også argumenteres for at å satse på biogass er god distriktspolitikk.

Potensialet er stort, teknologien er tilgjengelig, og det er mange aktuelle prosjekt som kan gjennomføres.

Dette bekreftes også av Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet som rapporterer om økende etterspørsel etter støtteordningene som finnes. Her må vi følge med på at budsjettene står i stil, noe jeg vet at dere i salen også er opptatt av.

Jeg vil samtidig minne om at støtte og virkemidler på produksjonssiden ikke fungerer uten at hele verdikjeden og øvrige rammebetingelser henger med. To av flaskehalsene har vært dårlig marked for biogassen, og dårlig marked for biogjødsla.

Her vet vi alle at energimarkedet har endret seg betydelig. Og jeg som dere skulle ønske at vi var enda lenger fremme i løypa når vi ser situasjonen som er rundt oss i verden nå. Vi trenger alternativer, da må vi i størst mulig grad klare å utnytte de ressursene vi har i Norge.

Vi ser også på løsninger for å styrke etterspørselen etter biogjødsla. Denne må fortrinnsvis erstatte mineralgjødsel som det er godt innarbeidet marked for. Som en mulig løsning for å bedre markedet, har departementet bedt NIBIO utrede krav om en gitt andel gjenvunnet fosfor ved salg av fosforholdig gjødsel. Dette viser at vi politikere fortsatt har en viktig jobb å gjøre.

Jeg ser derfor fram til videre samarbeid med bransjen for å utløse potensialet og mulighetene som ligger i biogass.