Biogasskonferansen 2023:

Venter 160 deltakere til Biogasskonferansen 2023

Tema for årets store treff for bransjen blir biogassens rolle i fremtidig energiforsyning. Arrangøren Biogass Norge melder om rekordhøy påmelding.

OLE PEDER GIÆVER

Tirsdag 21. mars braker det løs på Bristol Hotell i Oslo, da representanter fra verdikjeden for biogass møter til Biogasskonferansen 2023. Biogassbransjen.no er til stede og dekker konferansen.

Tema for årets konferanse er «Biogass – en brikke i energispillet».

– Det er en diskusjon om underskuddet på energi fremover, og hvordan man skal skaffe nok energi til å løse samfunnsoppgaver både i næringsliv og offentlig sektor, sier daglig leder i Biogass Norge, Pia Farstad von Hall, til Biogassbransjen.no.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke tilrettelegger for skalering av produksjon, der bransjen mener det er mulig å nå 10 TWh.

– Biogasskonferansen har blitt hovedmøteplassen for norsk biogassbransje. Folk kommer for å få faglig oppdatering om hva som skjer i bransjen. Det er for eksempel bra og viktig at sjefen i European Biogas Association, Harmen Dekker, kommer. Det er også en møteplass for å treffe bransjekolleger, og mange ulike typer bedrifter i verdikjeden for biogass, sier Farstad von Hall.

I år er det ventet et rekordhøyt antall deltakere, med 163 påmeldte per mandag ettermiddag. I fjor kom det 110.

Storsatsing i naboland

EU satser nå tungt på biogass, med et mål om tidobling av dagens produksjon frem mot 2030, til 342 TWh.

– Vi ser også en veldig offensiv satsing på biogass både i Sverige og Danmark.

Bare i 2022 brukte Sverige 2,3 milliarder svenske kroner på nye anlegg. I Danmark vedtok man en pakke på 13,6 milliarder danske kroner til biogass over 20 år.

– Biogass er en viktig brikke for at markedet skal ha nok energi, og vi bør oppskalere biogassproduksjonen for å dekke etterspørselen i tungtransport, industri og maritimt.

– Hva er hovedutfordringene i dag?

– I Norge handler det om å ha rammevilkår som er konkurransedyktige med Sverige og Danmark, slik at man får oppskalert produksjonen.

– Hva blir konsekvensen om det ikke kommer på plass?

– Da vil vi måtte starte import av biogass, og det er ikke like bærekraftig.

– Må dekke etterspørselen

I all hovedsak er biogassen som brukes i Norge lokalt produsert, men nå ser man en kraftig økning i innkjøp av gassbiler, som betyr en økt etterspørsel etter flytende biogass de nærmeste årene.

– Hvis ikke Enova øker støtten til biogassproduksjon er det ikke realistisk å tro at vi får produksjonsøkningen vi trenger for å dekke etterspørselen, sier Farstad von Hall.

– Bransjen ber om mer penger fra Enova til å etablere anlegg, eller vurdere produksjonsstøtte så man får like vilkår som Danmark og Sverige. Hvordan man til slutt oppskalerer i EU vil være avhengig av det enkelte medlemsland, men EU har sagt det er et mål å oppskalere, og at statsstøtte også kan gå til oppskalering.

– Er det bærekraftig med en bransje som må gjennomsubsidieres?

– Selv oljebransjen har støtteordninger for å sikre at de leter etter ny olje og gass. Det å ha incentiver for å sette i gang industri er noe vi er kjent med fra før. For å komme i gang må man ofte ha drahjelp. Det er ikke snakk om å ha støtteordninger inn i evigheten, men man ser jo hva danskene har gjort med produksjonsstøtte. Der er produksjonen oppskalert veldig.

– Alle samfunn trenger energi, og vi går nå inn i en fase med underskudd på energi i Norge. Da må også bransjen ta ansvar for å oppskalere.

– Hva ville du gjort hvis du var Enova for en dag?

– Jeg ville utvidet støtteordningene til produksjonsanlegg betydelig, og ikke bare lagt vekt på teknologiutvikling, men også lagt inn kriterier for oppskalering og større anlegg, sier Farstad von Hall.