Fortsatt det samme, men annerledes

Sverige bytter regjering. Dessverre vet ingen i dag hvilken det blir og hvordan byttet vil påvirke. Det eneste vi vet er at uansett hvilken regjering det blir så blir klimaomstillingen satt på pause. I det minste på den politiske agendaen.

John Göransson, kommentator

Cnytt.no, Stockholm

Det trollet som fikk Sveriges parlamentariske demokrati til å svinge i to mandatperioder heter Jimie Åkeson og han er partileder for Sverigedemokraterna. For åtte år siden sendte han en tekstmelding til partisekretær Björn Söder med teksten «Give’m hell!». Åkeson var da sykmeldt for utbrenthet. Partiet var på vei til å felle S-MP-regjeringens budsjett og stelle til et helvete for det politiske etablissementet. Resultatet ble «Desemberoverenskomsten», den første i en rekke av avtaler hvis eneste hensikt var å blokkere SDs innflytelse. Dessverre ble det blokkert mye mer enn som så og SD har fortsatt å stelle til et helvete for Riksdag og regjering.

I åtte år har Sverige hatt regjeringer uten støtte i Riksdagen, med SD som vaktmester. Riksdagen har fattet mange beslutninger som regjeringen har gitt blanke i å omdanne til lovforslag. På den andre siden har regjeringen heller ikke klart å få veldig mange avgjørende forslag omdannet til lov i Riksdagen. Det er derfor Sverige i denne perioden har stått merkelig stille i mange spørsmål, akkurat når det var størst behov for store beslutninger innen skole, helsevesen, immigrasjon og kriminalitetsbekjempelse.

Siden Miljöpartiet satt i regjering inntil helt nylig, bar flere av de beslutninger som likevel ble fattet deres preg. Som den forhastede beslutningen om å avvikle kjernekraften. Som «Gymnasloven» som innebar at ti tusen enslige flyktningbarn skulle få bli i Sverige, til tross for at de verken var flyktninger eller barn.

Det store spørsmålet er hva som skjer nå.

Vi kan være sikre på at SD kommer til å utnytte den parlamentariske situasjonen like godt som før for å drive frem sin politikk. Vi kan være like sikre på at opposisjonen kommer til å gjøre alt den kan for å spenne bein på dem. Etter sist valg tok det 129 dager å etablere en regjering. Den forrige rekorden var 25 dager. Ingen vet hvor lang tid det kommer til å ta denne gang eller hvilke partier som til slutt kommer til å inngå i regjeringen.

Det eneste vi vet er at SD er det eneste partiet som vil at SD skal sitte i regjering.

Problemet er at SD er regjeringsgrunnlagets største parti. I valget i 2014 fikk partiet 12,86 prosent av stemmene. Fire år senere var de oppe i 17,53 og på søndag fikk partiet 20,5 prosent. Alle forsøk på å stanse Jimmie Åkesons innflytelse i Riksdagen har straffet seg på valgdagen. Den logiske slutningen er at det er på tide å gi SD den innflytelse partiet, nå med 73 mandager, fortjener å ha. Hvis ikke kommer SD til å være Sveriges største parti etter neste valg og da blir Jimmie Åkeson statsminister.

Husk hvor du leste det først!

Den som hadde håpet at regjeringsskiftet skulle bidra til en annen klima- og miljøpolitikk vil bli skuffet. Sverige er i beredskap, med null plass for kostbare omstillingstiltak. Utviklingen kommer til å gå baklengs en stund. Men kanskje kommer vårt klimaavtrykk likevel til å gå ned, på grunn av den krevende økonomiske situasjonen. Begrep som flyskam blir meningsløst dersom vi ikke har råd til å fly.

En del av miljøpartiets seiere kommer sannsynligvis til å bli radert vekk med den nye regjeringen. Som plastposeskatten. Reduksjonsplikten, som innebærer at innblandingen av biodrivstoff i bensin og diesel skal øke, kommer til å bli avskaffet eller slankes til et minimum. Det er ikke mye annet å gjøre så lenge krigen pågår.

Kjernekraftmotstanden er nå helt død i Sverige. Kjernekraftmotsanderne er omtrent like innflytelsesrike som republikanere og de aktive kommer snart til å være like tallrike som medlemmene i Svensk-Albansk vennskapsforening. Socialdemokraterna byttet diskret side i valgkampinnspurten. Det utgjør ingen forskjell, siden MP drev gjennom en forhastet stengning av tre reaktorer og eventuelle beslutninger om utbygging kommer først om et tiår å være omsatt i nye reaktorer. Det Miljöpartiet gjorde «for barnas skyld» medførte altså at deres barn vokser opp med skyhøye strømpriser og en trussel om strømmangel i vinter. Førstegangsvelgernes dom var hard. En majoritet av dem la sine stemmer på Moderaterna og SD.

Moderaternas klimaforslag før valget i 2014 ble forbigått med stillhet i mediene og den politiske opposisjonen. Det gikk i korthet ut på at vi må innse at klimaomstilling er et globalt fenomen og at vi derfor skal gjøre innsatsen der den gjør størst nytte per kroner. At vi skal investere i solenergi i Sør-Europa i stedet for i Nord-Sverige, for eksempel. Ifølge Verdensbanken finnes det bare fem land i verden som har dårlige utbytte av solenergiinvesteringer enn Sverige (Norge er ett av dem). Da regnes bare solenergi opp til 60-ende breddegrad. Stockholm ligger på breddegrad 59,3.

Kanskje kan Moderaterna børste støv av sitt klimapoltiske forslag. Sammen med Liberalernas formulering om at «Klimaomstilling krever vekst»?

Dessverre er det for sent å overvinne vinterens effektmangel. Den kommer vi til å håndtere ved å kjøre full fart i de dieseldrevne reservekraftverkene.

John Gøransson er svensk journalist, kommentator og kommunikatør bosatt i Stockholm. I tillegg til svensk politikk og samfunnsanalyse, kommenterer han også gresk politikk i svensk TV.