Leder LEDER
Vi har ingen tid å miste, sa Klima- og miljøminister Espen Barth Eide da Miljødirektoratet fikk økte midler i revidert nasjonalbudsjett. Foto: Ludvig Gundersen

Tiden skaper uopprettelige sår

Det grønne skiftet kan bli stoppet av treg saksbehandling.

I Stockholm har en ung jente holdt stille klimaprotester hver fredag i ett år, Boris Johnson overtar som Storbritannias statsminister og Fylkesmannen i Østfold mottar en søknad om utslippstillatelse for et planlagt anlegg for plastgjenvinning i Hobøl kommune.

Året er 2019.

Siden den gang har både Johnson, Fylkesmannen, Østfold og Hobøl forsvunnet. Greta Thunberg er den eneste som fortsatt holder stand.

Da Fortum sendte sin utslippssøknad for et anlegg for plastgjenvinning i Norge var pandemi et fremmedord, krig i Europa et utenkelig scenario og strømpris på 48 øre fremsto som et ran. Selskapet selv har også forandret seg. Borte er eierskapet i avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud og gassprisene i Europa har satt hele Fortum i en økonomisk skvis.

Mens utslippstillatelsen har gått sin gang gjennom systemet har nær sagt alle forutsetningene Fortum la til grunn endret seg.

Veien frem til en investeringsbeslutning for et anlegg som gjenvinner norsk plast har blitt veldig mye lenger. Sannsynligheten for at anlegget aldri blir bygget har økt. Mens utslippstillatelsen har gått sin gang gjennom systemet har nær sagt alle forutsetningene Fortum la til grunn endret seg.

Eksempelet med Fortums plastgjenvinningsanlegg er ikke unikt. Over hele landet fører lang saksbehandlingstid hos myndighetene til at planlagte prosjekter forsinkes, nedskaleres, flyttes eller skrinlegges. Dette er anlegg som er helt nødvendig dersom Norge skal ha noen som helst mulighet til å nå klimamålene, samtidig som vi skaper arbeidsplasser.

«Det må etableres ny, grønn industri som kan bidra med løsninger på veien frem mot en karbonnøytral verden innen 2050», skriver regjeringen i Hurdalsplattformen.

Da regjeringen økte bevilgningene til Miljødirektoratet med fem millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett ble det begrunnet med behovet for å henge med på EUs klimatog. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide betegnet EUs grønne giv som en gavepakke og at la til at Norge ikke har noen tid å miste.

Med knappe sju og et halvt år igjen til 2030 er det mildt sagt et understatement. Da har vi ikke tid til å vente tre år på en utslippstillatelse. Etterfulgt av byggetillatelser, naboklager og omgjøring. Bedrifter og kommunale virksomheter er avhengig av fortgang og forutsigbarhet for å sette i gang prosjektene som skal til for redusere klimagassutslippene og få fortgang i det grønne skiftet. Saksbehandlingen er nå den største bremseklossen.

Den skremmer vekk privat kapital som heller vil gå for tryggere og raskere løsninger i våre naboland. Da forsvinner både arbeidsplasser, teknologi og klimakutt samme vei. Igjen står ribbede kommuner uten sjanse til å innfri klimakravene.

I oktober legger Støre-regjeringen frem det første statsbudsjettet de har laget selv. Der må de vise at de mener alvor med Hurdalsplattformen.

Førsteprioritet er å få ned saksbehandlingstiden i myndighetsapparatet.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.