Nøkkelen til grønn omstilling i det offentlige

Riksrevisjonen kritiserer det offentlige for å ikke gjøre innkjøp i tråd med egne klimamål. Men veien til flere grønne varer og tjenester er ikke så lang som man skulle tro.

Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket

Dette er en kronikk. Innlegget uttrykker skribentens synspunkter.

Riksrevisjonen har satt offentlige anskaffelser under den grønne lupen og er ikke fornøyd med det de har sett. Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner, og disse innkjøpene står for ca. 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk, ifølge Riksrevisjonen.

Konklusjonen er at det er rom for store klimakutt i offentlige anskaffelser. Ambisjonene er høye, og i 2017 ble kravene til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser skjerpet. Målet var at offentlige anskaffelser skulle brukes som en motor for å skape etterspørsel etter mer klima- og miljøvennlige varer og tjenester.

Hvorfor så krevende?

Den forrige regjeringen la fram en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon i 2021. Og den nye regjeringen lanserte Hurdalsplattformen, med krav om at offentlige anskaffelser skulle vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent, og høyere der det er relevant.

Men det er åpenbart vanskelig å få dette til, og til tross for ambisjonene, klarer ikke det offentlige å levere tilstrekkelig, mener Riksrevisjonen. Hvorfor er det så krevende og hva er utfordringene knyttet til grønne innkjøp i offentlig sektor?

Manglende miljøkompetanse er blant de største barrierene for å få offentlige innkjøp over på grønne alternativer. Regelverket er omfattende og nye krav kommer stadig til. Det er sannsynligvis grunnen til at både stat, kommuner og fylkeskommuner opplever nedgang i kompetanse når det gjelder klima og miljø (DFØ Modenhetsundersøkelsen fra 2018 og 2020).

Også fylkeskommunene påpeker at manglende miljøkompetanse er den største barrieren for å lykkes med grønne anskaffelser. Og bare halvparten av statlige virksomheter sier de har rutiner for å vurdere miljøbelastning i forkant av en anskaffelse.

Nøkkelen er forenkling

Det er ikke bare norske kommuner og fylker som sliter. Selv Miljødirektoratet er bekymret over egen kapasitet for å håndtere lover og regler som kommer fra EUs nye grønne giv.

Samtidig er det ikke realistisk at alle landets 356 kommuner skal etablere egne klimabyråkratier som skal vurdere klimapåvirkningen av alle anskaffelsene som kommunen foretar seg. Det vil kreve både mye tid og ressurser. Nøkkelen til grønn omstilling ligger derfor i forenkling, standardisering og koordinering.

Vår rolle som myndighetenes offisielle miljømerke er nettopp å gjøre det enklere for innkjøpere, tilbydere og forbrukere å bruke innkjøpsmakten til å sikre et raskere grønt skifte i tråd med 2030-målene. Ved å kreve Svanemerket eller tilsvarende miljømerker, er innkjøperne garantert at produktet møter de strengeste kravene til miljø- og klimapåvirkning. Det betyr at både store og små kommuner kan stille ambisiøse krav og dermed være trygge på at de kjøper de mest klimavennlige varene og tjenestene uten at de er eksperter selv.

Svanemerket skole

For å ta et eksempel fra Trøndelag. Gimse barneskole i Melhus, som åpner i mars, blir den tredje svanemerkede skolen i Norge. Ved å kreve et svanemerket skolebygg, sikrer Melhus kommune seg en skole som overgår myndighetenes strengeste krav til bærekraft og miljø under byggeprosessen, fra råvarebruk til ferdig bygg. En svanemerket skole bidrar også effektivt til blant annet sirkulær ressursbruk, reduksjon av klimagassutslipp og bedre innemiljø.

Det er utarbeidet gode veiledere for miljøkrav i offentlige anskaffelser, og det finnes innkjøpsnettverk for offentlige aktører som ønsker å få fart på den sirkulære økonomien. Dette må bli gjort kjent for og tatt i bruk av alle offentlige aktører, slik at vi nå lykkes med å sette fart mot lavutslippssamfunnet.

Kronikken var først publisert i Vårt Land