Plastavtale blir juridisk bindende

Onsdag ble verdens nasjoner enige om at de skal inngå en rettslig bindene avtale for å håndtere global plastforurensing. – Jeg er stolt over at et så historisk vedtak er blitt fattet under norsk ledelse av FNs miljøforsamling, sier Espen Barth Eide som ledet FNs femte miljøforsamling.

Ludvig Gundersen 

– Takk! Vi skaper historie i dag, og vi burde alle være stolt, sa en tydelig beveget klima- og miljøminister Espen Barth Eide, etter å ha banket hammeren i bordet under FNs femte miljøkonferanse i Nairobi i Kenya, UNEA 5.2.

LES OGSÅ: Fersk rapport: Halvparten av alt plastavfall deponeres

Ble enige om at avtalen skal bli juridisk bindene

Jubelen stod i taket da statsledere og andre representanter fra 175 nasjoner onsdag ble enige om at de skal inngå en rettslig bindene avtale for å håndtere global plastforurensing.

Dette betyr at verdens land forplikter seg til nye regler og praksis for hvordan man håndterer og produserer plast.

– Dette er en historisk miljøenighet

Barth Eide har ledet forhandlingene, da Norge har hatt rollen som presidentskap i FNs miljøkonferanse.

– Dette er en historisk miljøenighet. Plastforurensning er en global miljøutfordring med store konsekvenser for havet, naturen og mennesker. Det var på høy tid verden tok dette steget. Resultatet fra Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015, sier Barth Eide i en uttalelse.

Han understreker at dette er en avtale som forplikter til samarbeid på tvers av landegrenser med utviklingsland som pådrivere.

– Jeg er stolt over at et så historisk vedtak er blitt fattet under norsk ledelse av FNs miljøforsamling. Norge står klar til å delta aktivt i arbeidet med avtalen, sier Barth Eide.

Ser på hele verdikjeden

Vedtaket ble til etter 12 dager med forhandlinger, og bygger på forslag fremmet av Peru, Rwanda, Japan og India.

Reuters har tidligere rapportert at det i utkastet til avtalen, ved navn «End plastic pollution: Towards an internationally legally binding instrument», skal stå at avtalen burde adressere hele livssyklusen til plast. Det betyr at avtalen ikke bare vil rette seg mot avfall, men også produksjon og design.

Utkastet skal også anbefale at traktaten fremmer bærekraftig utforming av plastemballasje slik at den kan gjenbrukes og resirkuleres, noe som ville være viktig for store forbruksvarebedrifter som selger varene sine i engangsemballasje.

Onsdagens vedtak gjør at man kan begynne en formell forhandlingsprosess, før den endelige avtalen skal bli vedtatt i løpet av 2024.

Se tidligere intervju med Barth Eide her: 

https://vimeo.com/678170698/9ff6e0c187

Et av verdens mest ambisiøse miljøtiltak

Hvert år skal mellom åtte og tolv millioner tonn plast ende opp i havet. Det er estimert at tallet kommer til å flerdobles til 29 millioner tonn per år innen 2040.

Generalsekretær i WWF, Verdens Naturfond, Karoline Andaur har tidligere vært svært klar på at UNEA må få på plass en plastavtale.

– Nå må Espen Barth Eide, som president, gjøre det han kan for at vi iverksetter arbeidet med å få på plass en ambisiøs og rettslig bindende plastavtale, uttalte Andaur i slutten av februar.

I en pressemelding onsdag omtaler Andaur enigheten om den globale plastavtalen som et av verdens mest ambisiøse miljøtiltak siden Montrealprotokollen som trådte i kraft i 1989 for å beskytte ozonlaget og fase ut produksjonen av skadelige stoffer.

– Vi må ha internasjonale regler og standarder for å håndtere alle stadier av plastens livssyklus, og en tydelig plan for hvordan vi skal få slutt på plastforurensningen. Ved å vedta forhandlingsmandatet for en juridisk bindende, global avtale, baner verdens ledere vei for en renere og tryggere fremtid for både mennesker og natur, sier Andaur.

LES OGSÅ: – Espen Barth Eide må gjøre det han kan for å få på plass en rettslig bindende plastavtale

Kan ikke ligge på latsiden

Som nevnt vil vedtaket i UNEA følges opp av formelle forhandlinger, før en endelig plastavtale vil bli vedtatt i 2024.

Leder for plastteamet i WWF Verdens naturfond, Eirik Lindebjerg, sier i en melding at Norge må bidra til at man får utviklet og implementert en robust avtale som fører til reelle endringer.

– Den må være juridisk bindende og inneholde felles regler og mål som gjør at vi raskt kan gå over til en mer sirkulær økonomi. Det blir helt avgjørende å redusere produksjon av ny plast, stille krav til sortering, gjenvinning og design, redusere mengden plast som havner på avveie og forby skadelige plastprodukter, sier Lindebjerg.