Norge kan ikke risikere å bli overkjørt av godstoget «EUs grønne giv»

Tirsdag skal Stortinget ta stiling til Venstres forslag om tettere samarbeid med EU. Selv om forslaget trolig ikke vil vinne frem, så reiser Venstre et viktig spørsmål.

LEDER 

Til tross for at Trygve Slagsvold Vedum reiste land og strand rundt og lovet å reforhandle EØS-avtalen så fort han kom inn i regjeringen, ligger avtalen fast i Hurdalsplattformen.

Dermed er det duket for at EU-saken blir liggende brakk atter en stortingsperiode. Regjeringen vil isteden utrede handlingsrommet og bruke det aktivt for å forsvare norske interesser overfor EU.

Men dette er ikke nok for Venstre. Der regjeringspartiene vil begrense en utredning til hvilket handlingsrom Norge har, ønsker Venstre å se nærmere på alternativer til EØS-avtalen, også et fullt medlemskap i unionen. Det er ikke uventet at Venstre mener at det beste alternativet til EØS for Norge, er norsk EU-medlemskap. 

I tillegg til å utrede et medlemskap vil Venstre at Norge inngår en partneravtale med EU for å sikre full deltakelse i EUs grønne giv, samt at norsk lov skal være i fullt samsvar med EUs «Klar for 55»-pakke. Dette var blant punktene de fremmet i et representantforslag for Stortinget i februar.

Da utenriks- og forsvarskomiteen behandlet forslaget i begynnelsen av februar, ble det blankt avslag. Tirsdag kommer saken opp til votering i Stortingssalen, men med komiteens tilrådning til grunn er det lite sannsynlig at Venstre vinner frem.

Gjennomslag eller ei, så er det verdt å spørre seg om Norge bruker handlingsrommet de har i EU i dag godt nok. For selv om Norge ikke er fullverdig medlem har regelverkene og lovene som blir avgjort i Europas storstue i Brussel store innvirkninger på Norsk politikk og dernest norske markedsaktører.

Allerede har EUs taksonomi for bærekraftig finans blitt vedtatt i Norsk lov, karbontollen (CBAM) er på vei, og stadig meldes det om nye markedsmekanismer som skal tvinge Europa til nå klimamålene.

Norske myndigheter har kanskje ingen plass rundt bordet når disse vedtas, men norske aktører har rett til å delta i flere ekspertgrupper og komiteer i EU-kommisjonen – 305 ekspertgrupper og såkalte komitologikomiteer for å være eksakt, ifølge Europalov.

Deltakelse i disse komiteene kan ha stor innvirkning på hvordan nye lovverk til slutt blir seende ut, men stadig blir regjeringen svar skyldig om hvordan handlingsrommet i EU utnyttes.

Cnytt ba i januar Utenriksdepartementet om en oversikt over hvilke komiteer og ekspertgrupper Norske myndigheter deltar i. Vi fikk ikke noe svar, men Europalov kunne fortelle at de ikke kjenner til at det i det hele tatt eksisterer noen slik oversikt over Norges deltakelse bak de tunge komitédørene i Brussel.

Den norske EU-debatten blusser opp med ujevne mellomrom, men slukner igjen like fort. Med klimaendringer og forestående naturkriser på dørterskelen får debatten imidlertid en ny dimensjon; følger Norge med i timen, eller risikerer vi å bli overkjørt av godstoget «EUs grønne giv».

Det har gått 28 år siden Bjørn Dæhlie kom bærende på det norske flagget inn på OLs åpningsseremoni på Lillehammer. Senere i år er det like lenge siden landets befolkning sist takket nei til medlemskap i EU.

Selv om Dæhlie har forlatt landet er det ikke stemning i folket for å dra frem verken stemmeurnene eller OL-floka fra 94.

Men norske myndigheter kan ikke lenger være svar skylding om regelverkene fra EU rammer de norske aktørene i det grønne skiftet feil og på den måten sinke Norges grønne giv.