– Om vi skal klare å nå klimamålene i 2030 er det viktig at vi starter nå

Det blir svært viktig i 2022 at beslutningstakere, både hos myndighetene og i virksomheter av alle størrelser, tør å ta de tøffe valgene som må til for å få ned utslippene, skriver prosjektleder i Norsk Hydrogenforum, Lin April Løstegård.

Lin April Løstegård, Prosjektleder Norsk Hydrogenforum

2021 har vært et innholdsrikt år. Når det gjelder klima, miljø og bærekraft kan 2021 oppsummeres med et par hendelser som har vært særlig betydningsfulle.

Det grønne skiftet haster 

En av disse er at IPCC kom ut med sin sjette rapport. I den slo de fast at gjennomsnittstemperaturen allerede har steget med omtrent 1,1 grader siden førindustriell tid. Dette tilsier at det grønne skiftet virkelig haster om vi vil unngå en negativ endring i klima og økosystemene som vi aldri kan rette opp igjen.

Den hendelsen som kanskje har fått mest oppmerksomhet i media har vært COP26. Under COP26 møttes ledere fra hele verden for å diskutere hvordan vi skal løse klimakrisen, og de var alle enige om at vi må gjøre noe. I innspurten utspilte det seg et drama, og enden på visa var at bruken av fossile brensler skal fases ned og ikke ut. Hva det betyr i praksis, gjenstår å se.

En seier fra COP26 var at USA etter fire år er tilbake rundt bordet, og at USA og Kina sammen la frem en avtale der de begge skal jobbe sammen for å nå målene i Paris-avtalen. COP26 skapte kaos i kollektivtransporten i Glasgow, så innbyggerne i byen er trolig veldig glade for at møtet er over.

Europas høydepunkt

En annen viktig hendelse og seier i 2021, er at FN har vedtatt at klima og miljø er en del av menneskerettighetene. Det ble med overveldende flertall stemt inn to nye vedtak, der det ene går på at alle har rett til et rent, sunt og bærekraftig miljø og at dette er innenfor rammene til menneskerettighetene. Det andre vedtaket går på å skape et mandat for en FN ekspert som skal følge opp og ivareta menneskerettighetene i kontekst av klimaendringene.

Fra et europeisk perspektiv, er et av årets høydepunkter at EU la frem sin klimapakke Fit for 55 som skal sikre utslippsreduksjon på 55 prosent fra 1990 til 2030. EUs nye pakke inneholder forslag til endringer av mange av EUs lover og regler på klima, transport og energifeltet, og skal bidra til et klimanøytralt Europa.

Hydrogen kan bli en stor næring i Norge

I rapporten fra IEA kom det frem at vi er helt avhengige av hydrogen for å nå klimamålene. IEA understreker at for å kutte utslippene til netto null i 2050 krever dette et enormt krafttak. Alle landene må satse mye mer på fornybar energi, batterier, hydrogen og CCS for å komme i mål.

Når det gjelder hydrogen og ammoniakk har 2021 bydd på flere oppturer. I juni 2021 la daværende regjering frem et veikart for hydrogen. Ifølge bransjen kunne veikartet vært mye mer ambisiøst, men det er en start. Den nye regjeringen har nevnt hydrogen flere ganger i Hurdalsplattformen enn noen tidligere plattform, og i statsbudsjettet for 2022 har det blitt en økning av midlene satt av til hydrogen og ammoniakk.

Hydrogen som tema har vært mye i media, og det har kommet veldig mange nye prosjekter til i hele Norge, for ikke å snakke om de utallige strategiene og satsingene internasjonalt. Interessen for hydrogen og ammoniakk har økt mye det siste året, og om trenden fortsetter er det ikke tvil om at dette kan bli en av de store næringene i Norge.

Bærekraftsmålene til FN har vært mye i fokus de siste årene, og 2021 er ikke et unntak. Av disse er det spesielt mål nr. 7, ren energi til alle, og nr. 9, industri, innovasjon og infrastruktur, som er viktige for Norsk Hydrogenforum.

Hydrogen og ammoniakk er energibærere som gir økt fleksibilitet. De kan produseres når vinden blåser eller sola skinner, uavhengig av når på døgnet eller hvilken årstid det er. Det kan så benyttes når det trengs og der det trengs, om det er til industrien, som drivstoff i maritim sektor eller innenfor landtransport, eller for å supplere til kraftnettet når det er høyt behov og lite fornybar energi tilgjengelig. Hydrogen og ammoniakk krever utvikling og innovasjon for å bli konkurransedyktig mot det fossile, for så å bli en del av infrastrukturen og industrien. Med de positive endringene som har skjedd i 2021 er forventningene til 2022 store.

Om vi skal klare å nå klimamålene i 2030 er det viktig at vi starter nå

Klimaendringene omtales som en av de største utfordringene i vår tid, og det er mange saker som vil bli viktige i 2022. Om vi skal klare å nå klimamålene i 2030 er det viktig at vi starter nå. Ved å ta i bruk hydrogen og ammoniakk vil det bidra til store utslippskutt, så desto raskere vi kommer i gang desto større blir utslippskuttene frem mot 2030.

Det er mange gode hydrogen og ammoniakk prosjekter i Norge, og for å få til disse er vi avhengige av gode støtteordninger og rammevilkår. En slik støtteordningene som burde komme på plass i 2022 er differansekontrakter. Virksomheter som ønsker å gå i front bør kompenseres for merkostnadene ved overgangen fra fossilt til nullutslippsløsninger som hydrogen.

Et annet viktig punkt er å sette av nok støtte til prosjekter, som for eksempel IPCEI. De prosjektene som er aktuelle for IPCEI er store prosjekter som vil bidra til betydelige utslippskutt og mange nye arbeidsplasser. Norge har meldt seg på og har flere gode prosjekter inne, men har ikke satt av øremerkede midler. Ser vi til andre land har de satt av betydelige beløp. Et eksempel er Danmark, som har satt av 850 millioner danske kroner kun til IPCEI prosjektene sine.

Må tørre å ta de tøffe valgene

Det blir svært viktig i 2022 at beslutningstakere, både hos myndighetene og i virksomheter av alle størrelser, tør å ta de tøffe valgene som må til for å få ned utslippene. En endring i den skalaen vi er avhengige av vil kreve mye av alle, og noen må gå i front. Blant slike viktige endringer er utfasingen av det fossile og inntreden av det fornybare, hvor hydrogen og ammoniakk vil være en av de sentrale løsningene. Til tross for at det er mye som må gjøres og at tiden er knapp, har Norsk Hydrogenforum fortsatt troen på at vi skal få det til. Bare det siste året har vi sett en stor positiv endring i bedrifter som snur seg mot hydrogen. Vi har teknologien, vi har kunnskapen, og vi har viljen. Alt vi mangler nå, er handlekraften som får det til å skje.