Datasentrene bør stimulere til gjenvinning og sirkulærøkonomi
Norge stiller kraft og arealer til rådighet for datasentre. Da må myndighetene også kreve at varmen blir brukt, ressursene utnyttet og alternativene til fossil reservestrøm tatt på alvor. Sirkulærøkonomi må inn i vilkårene før gravemaskinene kommer.
Det er noe grunnleggende galt med rekkefølgen dersom vi først legger til rette for et kraftkrevende datasenter, og deretter begynner å diskutere hva overskuddsvarmen kan brukes til.
Da er lokaliseringen valgt. Arealene disponert. Investeringene besluttet. Muligheten til å koble datasenteret sammen med drivhus som gartnerier, fjernvarme, biogassproduksjon eller annen industri kan allerede være vesentlig svekket.
Sirkulærøkonomi må være en premiss for etableringen. Den kan ikke reduseres til et mulig tilleggsprosjekt etterpå.
Eksemplene fra våre naboland viser hvorfor.
Svenske RISE har demonstrert et system der biogass driver et datasenter gjennom brenselceller, og overskuddsvarmen leveres til fjernvarmenettet. Forskningsinstituttet har også undersøkt hvordan varme fra datasentre kan brukes i veksthus.
I danske Varde planlegger WA3RM og atNorth et prosjekt der overskuddsvarme fra datasenteret skal varme opp veksthus på 30–40 hektar. Prosjektet er fortsatt i forstudiefasen. Det er altså ikke dokumentasjon på et ferdig anlegg, men det viser en ambisjon norske myndigheter bør merke seg: Datasenter og matproduksjon planlegges som deler av samme ressurskjede.
Hvorfor er ikke dette utgangspunktet hver gang Norge vurderer en ny etablering?
Dieselvedtaket viser behovet
Tillatelsen til Googles datasenter på Gromstul i Skien illustrerer konflikten. Statsforvalteren ga i august 2025 WS Computing tillatelse til forurensende virksomhet, med blant annet vilkår for utslipp fra testkjøring og vedlikehold av nødstrømsaggregater.
Statsforvalteren begrunnet vedtaket med en avveining mellom driftsbehov, miljø og naboer.
Men det er nettopp denne avveiningen som fortjener en langt skarpere offentlig diskusjon. Hvor grundig blir alternativene til fossil diesel undersøkt? Hvilke utslippsreduksjoner kan oppnås? Og hva skal til før myndighetene krever at en bedre løsning faktisk velges?
Greve Biogass’ styreleder Bård Stranheim har utfordret dieselvalget og pekt på biogass som mulig alternativ.
– At Googles datasenter får lov til å bruke diesel er en kortslutning
Nå må regler gi resultater
Fra april 2025 ble det innført krav om kost-nytteanalyse av overskuddsvarme for blant annet nye datasentre over en viss størrelse. Regjeringen har også fulgt opp med lovendringer og forslag til forskriftsendringer som skal skjerpe kravene til faktisk utnyttelse.
Det er nødvendig fremgang.
Men en analyse varmer ingen boliger. Et høringsnotat driver ikke et veksthus. Det gir heller ikke biogass som alternativ til diesel for nødaggregater. Resultatet må måles i energi som faktisk blir brukt, og utslipp som faktisk blir redusert.
Kommunene, statsforvalterne og energimyndighetene må samarbeide slik at regelverket henger sammen, og at viktige hensyn ikke faller mellom myndighetenes ansvarsområder.
Kommunenes arealplanlegging må se datasenteret i sammenheng med mulige varmebrukere. Forurensningsmyndighetene må etterprøve utslipp og alternativer. Energimyndighetene må følge opp varmeutnyttelsen. Der hjemlene er utilstrekkelige, må de folkevalgte sørge for tydeligere regler. Hvor er kommunepolitikerne der datasentrene kommer?
Utbyggerne skal møte forutsigbare krav tidlig nok til å innrette prosjektene etter dem.
Fellesskapets ressurser forplikter
De fleste datasentre bør få en matprodusent som nabo som kan utnytte spillvarme. Og gjerne ha et biogassanlegg i nærheten som kan drive nødaggregater, motta spillvarme til produksjonen og som utnytter matavfall og slam fra lokalsamfunn.
Når et datasenter trenger store arealer og betydelig nettkapasitet, må samfunnet kunne kreve en dokumentert plan for ressursbruken. Manglende varmeavtakere bør også få betydning for hvor nye anlegg lokaliseres.
Norge bør ønske investeringer som skaper verdier. Da må vi også stille krav som øker verdien av ressursene vi stiller til rådighet.
Neste datasenter bør møte et tydelig spørsmål før tillatelsene gis: Hvordan skal denne etableringen inngå i et kretsløp som gir mer tilbake til samfunnet?
Svaret må inn i planene, avtalene og vilkårene. Vi har ikke råd til å bygge først og tenke sirkulært etterpå.











Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!