Batterier knyttes til tre av fire brannhendelser i avfallsbransjen

I dagens kommentar advarer Stena mot batteriene vi ikke ser.

Torbjørn Steensrud Fagansvarlig farlig avfall, Stena Recycling

Batterier finnes ikke lenger bare i mobilen og fjernkontrollen. De skjuler seg i alt fra ørepropper og leketøy til verktøy, elsparkesykler og blinkesko. Når produktene kastes, følger batteriet ofte med. Dette gjør at også sorteringsvanene våre må holde tritt med utviklingen.

Om lag 75 prosent av de over 500 brannhendelsene som ble registrert i 14 gjenvinningsanlegg i Norge, ble forårsaket av batterier, ifølge Norsk Industris brannstatistikk.

Dette er en tilbakevendende utfordring for gjenvinningsbransjen:

Feilsorterte løse batterier i restavfall utgjør den største risikoen, men husk at batterier også finnes i mange andre produkter som folk ubevisst kaster i restavfallet.

Tidligere tok vi batteriet ut av produktet. I dag er mange batterier allerede bygget inn i det vi skal kvitte oss med. Dermed er det lett å glemme at det fortsatt sitter en energikilde der.

Brenner før det ankommer anlegget

Mange branner oppstår før avfallet rekker å bli behandlet. Et produkt med et lite batteri kan være vanskelig å oppdage når det ligger skjult blant store mengder andre materialer og deretter blir flyttet, klemt, knust eller pakket.

Da øker også brannfaren betydelig, og konsekvensene kan være alvorlige: Fare for ansatte, giftig røyk, driftsstans og store kostnader for kommuner og gjenvinningsaktører.

Husk at ingen behandlingsprosess fullt ut vil kunne «fange opp» et batteri som ligger skjult i en avfallsstrøm det aldri skulle vært i. Derfor er det aller beste sikkerhetstiltaket at batteriet kommer inn i riktig kretsløp fra starten, og produkter som inneholder batterier skal leveres som EE-avfall.

Batteriene har flyttet inn i stadig flere produkter

Det er lett å huske et løst AA-batteri. Da er det verre å lure på om den lille duppeditten du holder i hånden inneholder et batteri. Som regel er svaret ja.

Men dette handler ikke om å plassere skyld hos forbrukeren:

Her må vi alle dra i samme retning. Produsenter, forhandlere, forbrukere, virksomheter, innsamlere og gjenvinningsbransjen har alle en rolle. Jo tidligere batteriet kommer inn i riktig kretsløp, desto sikrere blir resten av verdikjeden.

Ett spørsmål kan gjøre en forskjell

Heldigvis gjør folk flest det rette. Men når et batteri eller et elektronikkprodukt havner på feil sted, kan konsekvensene bli større enn man skulle tro. Ved å sortere riktig bidrar vi alle til å redusere brannrisikoen og skape en tryggere hverdag for både mennesker og miljø.

Du trenger ikke å være en batteriekspert. Før du kaster noe, bør du likevel spørre deg selv: Kan det være et batteri inni dette?

Om alle gjør dette vil vi redusere risikoen betydelig lenger ned i avfallskjeden.

Slik gjør du det riktig

● Løse batterier skal ikke kastes i restavfallet eller andre avfallsfraksjoner.
● Batterier kan leveres til butikker som selger samme type produkter eller til en gjenvinningsstasjon.
● Skadde batterier bør håndteres ekstra forsiktig og leveres direkte til en gjenvinningsstasjon.
● Er du usikker på hvor produktet skal kastes, snakk med noen på gjenvinningsanlegget, så hjelper de deg.

Kilder: Norsk Industri, Brannstatistikk 2025 for gjenvinningsbransjen; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), råd om batterier og avfallshåndtering.