Hvordan kan Norden bidra til en BNP-økning på 700 milliarder kroner i 2050?

Pär Larshans Bærekraftsdirektør, Ragn-Sells

Siden industrialiseringen har samfunnets systemer blitt optimalisert med utgangspunkt i økt fortjeneste og en lineær tankegang, der økosystemet vårt har måttet ta den største belastningen. Dette gjelder både CO₂ i atmosfæren, plast i havene og ulike tungmetaller, kjemikalier og plantenæringsstoffer som fosfor og nitrogen, som slippes ut i innsjøer, elver, fjorder og hav.

Nå ser vi konsekvensene av denne optimaliserende, lineære strategien.

I dag slippes rundt 90 prosent av fosforet vi gir til fisken, ut gjennom fiskeoppdrettsanleggene. Det betyr at bare rundt 10 prosent tas opp av fisken. Sammen med utslipp av nitrogen og økende globale temperaturer skaper dette en farlig kjemisk cocktail. Den fører til overgjødsling, redusert oksygeninnhold i vannsystemene og fare for dannelse av cyanobakterier, som kan være direkte farlige for barn, hunder og andre dyr.

Fiskeoppdrettsanleggene er imidlertid bare toppen av isfjellet. De største utslippskildene for fosfor og nitrogen er landbruket, mangelfull rensing i avløpsrenseanlegg samt utslipp fra industri og transport.

Alle sektorer må bidra, men det finnes en lavthengende frukt som både kan skape en voksende industri og redusere utslippene: en sirkulær løsning for fiskeoppdrett.

Den sirkulære løsningen retter oppmerksomheten mot fosforet som er nødvendig i fiskefôret. Ved å gjenvinne dette fosforet kan vi redusere miljøbelastningen og Europas avhengighet av fosforimport fra land som Russland og Marokko. Samtidig kan løsningen åpne for en tredobling av matproduksjonen innen akvakultur og gi en BNP-vekst på rundt 700 milliarder kroner, tilsvarende mer enn 60 milliarder euro.

I fosforindeksen som ble publisert i juli 2026, økte igjen andelen fosfor som EU kjøper fra Russland. Hele 34 prosent av importen kommer nå fra Russland. Marokko er den nest største leverandøren.

Les mer om dagens avhengighet av fosfor i denne artikkelen fra 22. juli: «EU’s Phosphorus Paradox: Funding Russia for a Resource It Wastes at Home» på BriefGlance.com.

Løsningen finnes, og den er sirkulær. Likevel hindres den av lovgivning som ikke tillater bruk av gjenvunnet fosfor. Regelverket bremser dermed store investeringer både i energiproduksjon og i gjenvinning av fosforet som Europa og Canada i dag må importere.

UNEP presenterte 26. juni et webinar med oppmerksomhet rettet mot EU-prosjektet AquaPhoenix: «Turning Waste into Value: The Circular Aquaculture Solution That Can Boost Food Production».

Dersom Europa – og særlig de nordiske landene – kan øke sitt BNP gjennom en sirkulær løsning som reduserer miljøbelastningen og legger til rette for økt produksjon, kan den samme modellen teoretisk bidra til en global BNP-vekst på 7.000 milliarder kroner. Dette forutsetter at tilsvarende rammebetingelser gjelder, og at det samme sirkulære systemet kan gjennomføres globalt.