Derfor er nordmenn uten investeringsbeslutning og slik kan vi endre det

To forandringer må skje for at vi skal få økt vekst i biogassmarkedet. Tilskuddsordning og markedstenkning.

Kronikk av Torbjørn Leidal, daglig leder Small Step Media As

Svenskene bygger 400 GWH, danskene 440 GWH og vi nordmenn bygger 160 GWH – om det blir investeringsbeslutning, da.

– Vi jobber mot å få spada i jorda mot slutten av neste år, men endelig investeringsbeslutning er ennå ikke tatt, sier Esben Tonning Otterlei, daglig leder i Lyse Bio og prosjektleder i Bio Jæren til Stavanger Aftenblad onsdag 12.november.

Som kjent er selskapet Bio Jæren et samarbeid mellom de godt bemidlede selskapene Redo Biosolutions, Lyse, IVAR og Felleskjøpet Rogaland Agder. Enova har attpåtil gitt tilsagn om 124 millioner kroner i investeringsstøtte, men investeringen uteblir, som i alle de andre biogasselskapene som fikk tilsvarende støtte fra Enova for ett år siden.

I Sverige og Danmark er støtteordningene annerledes. Prosjektene realiseres når omsøkt støtte innvilges. I Norge kan det skje at biogassanlegg bygges om omsøkt støtte innvilges. Er det en stille protest mot det norske regelverket vi ser?

Mye tyder på at det forrige Stortingets vedtak om at Regjeringen skulle legge til rette for en vekst på 1 TWH biogass i året, neppe føles veldig forpliktende for det nyvalgte Stortinget. Om ikke Senterpartiet får gjennomslag for sitt forslag som ble lansert i Biogassbransjen.no tirsdag 11.november om 500 millioner til et industrielt biogassprogram som de vil legge under Bionova og Innovasjon Norge.
Jeg tror det er nødvendig med to endringer for at vi i Norge skal få en økning i biogassproduksjonen.

For det første må støtteordningene harmoniseres med våre naboland. Deretter bør vi ha samme rammevilkår. Dette har bransjeforeningene uttalt uten at det skjer mye. Kanskje er investeringsvegringen en protest som bør opprettholdes til Stortinget forstår hva som skjer?

Det neste endringen bør være markedstenkning. Små norske biogassanlegg kan ikke levere biogass i et skandinavisk, europeisk eller norsk industrielt marked som konkurrerer med LNG. Dagens struktur og marked må finne nasjonale avtagere – som det jo finnes marked for i dag til dagens markedspris.

Det må etableres egne industrielle biogassanlegg med egne verdikjeder for industrien som skal konvertere fra LNG til biogass.

Stikkord for industriell biogassproduksjon kan være:

• Storskala produksjon nær kunden med enkel logistikk.
• Langsiktige leveranser på over tiår med opptil 80 prosent av produksjonskapasitet.
• Produksjon av substrat der råstoffet finnes og båttransport med substrat til produksjonsanlegg (der kunden finnes).
• Råstoff bør ikke konkurrere med dagens biogassmarked, men være nye kilder som eksempelvis slam som i dag transporteres over lange strekninger og eksporteres, fiskeavfall og avfall fra skogindustri.
• Produksjonsanleggene bør legges der norsk storindustri ligger og hvor bruk av LNG er vesentlig.
• Det bør stilles kvalifiseringskrav for å få offentlig støtte at pris per KWH blir lik eller mindre enn LNG + karbonfangst (CCS).

Mange av dagens industribedrifter produserer for et internasjonalt marked. De har kunder som begynner å stille krav til bærekraftsrapport med klima- og miljøregnskap på produktet de kjøper av norske industribedrifter. Det inkluderer hele verdikjeden til produktet. Karbonfangst (CCS) vil for mange industribedrifter være eneste løsning for å tilfredsstille fremtidens utslippskrav. Men for brukere av LNG bør biogass være et alternativ. Og ved CCS på biogassanlegget kan utslippshandel være en god butikk.

For å få en industriell produksjon av biogass til i Norge, må bransjen også bidra med å tenke nytt. For hvis biogass kun skal være et «high end»-produkt mens industrien fortsetter å bruke LNG, da tror jeg flere store norske industribedrifter vil flytte utenlands der billigere alternativer til LNG finnes. Norge hadde denne konkurransekraften tidligere gjennom billig strøm. Den er nå borte. Vi må skaffe en ny, grønn konkurransekraft.

En sirkulærøkonomisk fremtid kan ikke kun baseres på offentlig støtte. Den må også være lønnsom. Derfor må industriell produksjon av biogass ble en vesentlig del av veksten i det norske biogassmarkedet.