Hvem får betalt for teknologien vi bruker – og hvem betaler prisen?

Du leser trolig dette på en digital enhet – en enhet du bruker hver eneste dag. Men hva vet du egentlig om menneskene som har produsert den, og under hvilke forhold den ble laget?

Innlegg fra Advisory Board – alle navn nederst

Bak skjermene og de glinsende innpakningene finnes det en langt tøffere virkelighet: I mange av landene hvor elektroniske komponenter produseres, jobber mennesker under krevende forhold. Lange arbeidsdager, usikre ansettelser og lønninger som ikke er nok til å dekke grunnleggende behov som mat, bolig og utdanning for barna deres.

Kan vi godta dette?

Vi må stille oss spørsmålet: Kan vi virkelig akseptere at de som lager verktøyene vi og våre virksomheter er avhengige av, ikke engang tjener nok til å leve anstendige liv?

En bransje med komplekse utfordringer

En av de største utfordringene i teknologibransjen er de kompliserte og ugjennomsiktige verdikjedene. Produksjon av noe så grunnleggende som en databrikke kan innebære hundrevis av steg og transport mellom flere land. Teknologiselskaper må samarbeide med mange underleverandører, noe som gjør det svært krevende å få oversikt over lønnsnivåene hele veien tilbake til start.

Presset på lave priser og raskere produksjon skyves ofte bakover i verdikjeden – helt til de som har minst makt: Arbeiderne.

Mange av landene hvor produksjonen skjer, mangler solide reguleringer som beskytter arbeidernes rettigheter, som retten til å organisere seg. Selv der slike regler finnes, er håndhevingen ofte svak. Resultatet er at arbeiderne sitter fast i en fattigdomsspiral, uansett hvor mye de jobber.

Vi må ta ansvar

Det er lett å skyve ansvaret bakover i verdikjeden – akkurat som prispresset. Men sannheten er at vi alle har et ansvar. En enkelt aktør kan ikke løse dette alene. Men sammen, gjennom samarbeid mellom bransjeorganisasjoner, NGO-er og myndigheter, kan vi skape reelle forbedringer.

Transparens er et nøkkelord. Vi må begynne med å kartlegge verdikjedene og dagens lønnsnivåer, og sammenligne dem med etablerte referanser for levekårslønn.

Innkjøpere har stor makt

Som kjøpere sitter vi med betydelig makt. Ved å stille tydelige krav, følge opp leverandørene og samarbeide tett med dem, kan vi bidra til at arbeidere får det som kalles levekårslønn, en lønn som faktisk dekker grunnleggende behov. Noen selskaper har begynt dette arbeidet, men altfor ofte er tiltakene uklare og uten den tyngden som trengs for å skape endring.

Vi må bruke vår innflytelse til å sikre rettferdig lønn i alle ledd, og prioritere samarbeid med aktører som tar ansvar.

Det starter med oss

Vi som har skrevet denne artikkelen, er en del av initiativet Atea Sustainability Focus. Vårt mål er å påvirke teknologibransjen i en mer bærekraftig retning. Nylig lanserte vi rapporten «Focus on People – Paving the Way for Living Wages«, hvor vi oppfordrer hele bransjen til å samarbeide for å sikre bedre arbeidsforhold og fremtidshåp for de millioner av mennesker som inngår i våre verdikjeder.

Vi ber industrien lage en konkret plan for hvordan levekårslønn skal innføres, og etablere en felles plattform for samarbeid og deling av data.

Vi oppfordrer innkjøpere til å ta samtalen med produsentene og tørre å stille de vanskelige spørsmålene. Belønn de som tar ansvar. Gå gjennom kontraktene og unngå klausuler som legger press på leverandører lengre ned i kjeden om å kutte kostnader – på bekostning av menneskers levekår. Når flere stemmer hever seg og krever forandring, blir de umulige å ignorere.

Vi har aldri vært mer klare

Det finnes ikke et bedre tidspunkt for å ta tak i dette. EUs direktiv for bærekraftig aktsomhet i verdikjeder (CSDDD) understreker viktigheten av levekårslønn. Parallelt pågår det arbeid i teknologibransjen for å kartlegge leverandørkjeder og etablere gode standarder.

Bransjen, inkludert oss som innkjøpere, kan og bør ta ledelsen i kampen for en mer rettferdig fremtid. Men det krever mot, ærlighet og nye former for samarbeid.

Spørsmålet er: Vil vi fortsette å snu ryggen til urettferdighet, eller ta ansvar for at våre IT-investeringer ikke går på bekostning av dem som lager teknologien? Vi vet hvor vi står.

På vegne av Advisory Board, som består av: 

• Tom-Kenneth Fossheim, Global IT Director, StormGeo
• Maria Færgemann Eg, Sustainability Lead, Nordea
• Annika Ramsköld, Bærekraftsjef, Vattenfall
• Ylva Svedenmark, Bærekraftstrateg, Adda Inköpscentral, og
• Caroline Strömbäck, Enhetsleder for diakoni og bærekraft, Svenska Kyrkan